Knut Hamsun og psykoanalysen 1 & 2

I 1926 lot Knut Hamsun seg psykoanalysere av Dr. Johannes Irgens Strømme.

Det virket.

Etter noen måneder skrev han med begge nevene på romanen «Landstrykere».

Studio Sokrates og Oofotr, Hamsundagene 7 aug 08
Foto: NRK

HØR: Knut Hamsun og psykoanalysen del 1

Knut Hamsun og psykoanalysen del 2

SE: Studio Sokrates på Hamsundagene august 2008

Det beste menneskemateriale

«Du glemte visst å spytte efter mig da jeg reiste, Marie» skrev Hamsun til sin kone i januar 1926. Han hadde akkurat lest en ny bok om «Nærvøsitet» av landets mest omstridte lege, Dr. Johannes Irgens Strømme. «De nærvøse hører til samfundets fineste menneskemateriale» hevdet Strømme i boken, nå ville Hamsun la seg undersøke av doktoren.

Landstrykere og August

De to innledet et klassisk psykoanalytisk forhold med divan, drømmetydning, fri assosiasjon, motstand og hele psykoanalysens begrepsapparatur. Hamsun var 67 år i 1926 og fryktet at skrivingen var over for hans vedkommende. Etter at han avsluttet behandlingen hos Dr Irgens kom to av hans friskeste romaner, «Landstrykere» i 1927 og «August» i 1930.

August-figuren som Hamsun lanserer i «Landstrykere» inviterer til psykoanalytisk lesing a-la Freud. Snodig nok virker det også som om både Hamsun og Freud deler oppfatningen av at der er noe «ubehagelig i kulturen», et forhold Freud publiserte bok om i 1928.

OOFOTR

Oofotr: Kjersti Stubø, Jørn Øien, og Ernst Wiggo Sandbakk

På Hamarøy gjestegård medvirker trioen Oofotr sammen med Studio Sokrates: Kjersti Stubø, vokal, Jørn Øien, piano og Ernst Wiggo Sandbakk, trommer.

Navnet Oofotr , er hentet fra Magnus Pettersens bok Ofoten I, generell historie. I bokas første kapittel står det at distriktet Ofoten i Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene, er benevnt som ”Oofot”.

Sammen skal dobbelttrioen Studio Sokrates og Oofotr leke med jazz, psykoanalyse, Hamsun og filosofi.

Musikkopplysningene til disse sendingene kommer etter kringkasting.

Flere kulturnyheter

KULTURFORSKJELLER: Kartet viser hvor stor prosentvis økning kommunenes driftsutgifter til kultur- og idrettsbygg har vært fra 2008 til 2014. Fylker i lilla har hatt en økning på over 150 prosent, mens gule fylker har hatt en økning på under 50 prosent. (For Oslo har vi tatt utgangspunkt i 2009-tall på grunn av mangelfulle 2008-tall.)

Her har utgiftene til kulturbygg økt mest

Mens kommunene kutter i det kulturelle basistilbudet, har driftsutgiftene til kulturbygg eksplodert de siste årene. Her kan du se hvor i landet veksten har vært størst.

Les saken