Hopp til innhold

First House klager Aftenposten inn for PFU

First House har bestemt seg for å klage inn Aftenposten til Pressens Faglige Utvalg (PFU). – Det har jeg full respekt for, sier politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle.

Harald Stanghelle og Morten Wetland

KLAGER PÅ KOMMENTAR: PR-byrået First House klager inn Aftenposten for PFU etter at politisk redaktør Harald Stanghelle (bak) kom med anklager mot First House-partner Morten Wetland (foran). Her venter de to på gangen foran onsdagens Dagsnytt 18-sending.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK

First House mener at Aftenposten brøt Vær varsom-plakaten da politisk redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle skrev den mye omtalte kommentaren «På svertetokt for kineserne?».

I kommentarartikkelen antydet Stanghelle at PR-byrået First House aktivt jobber for kinesiske interesser, basert på det Stanghelle selv kaller «gode, men ubekreftede rykter».

First House har hele tiden avvist ryktene. Samtidig skriver VG at Wetland, etter at den kritiserte kronikken ble publisert, deltok på et lukket Kina-møte. Han har også tidligere deltatt på tilsvarende Kina-møter i regi av Norges Rederiforbund, som i flere år har hatt First House som rådgiver.

First House klager nå Stanghelles kommentar inn for PFU for brudd på Vær Varsom-plakat om kritisk kildebruk (punkt 3.2) og om samtidig imøtegåelse (punkt 4.14).

PR-byrået argumenterer slik i sin klage, som er lagt ut på deres nettsider:

Per Høiby

Administrerende direktør i First House Per Høiby har klaget inn Aftenposten for PFU.

Foto: First House

– Stanghelle viderebringer ubekreftede rykter som er uriktige og skadelige. First House har ikke vært engasjert av Kina eller «kinesiske interesser». Selskapet har heller ikke hatt noe oppdrag knyttet til å sverte Thorbjørn Jagland eller påvirke sammensetningen av den norske Nobelkomiteen. Vi mener det er brudd på god presseskikk å fremsette slike grove påstander i form av udokumenterte rykter, sier administrerende direktør Per Høiby i First House.

– Aftenpostens bruk av usanne og ubekreftede rykter er blitt kritisert av fremtredende kommentatorer og pressefolk som mener at Aftenpostens redaktør i sin omtale av denne saken har gått over grensen for hva som kan tillates av som kildegrunnlag i norsk presse. Høiby deler denne vurderingen, og han mener det er viktig at PFU får anledning til å behandle saken.

– Vi mener Stanghelle her innfører en ny praksis i norsk presse. Han åpner opp for at ubekreftede rykter er godt nok grunnlag for å videreformidle påstander. Det er en dramatisk endring fra det vi mener er dagens praksis, og en endring som vil få store konsekvenser, både for journalistikken og objektene for journalistikken. Derfor er dette en sak av stor allmenn interesse som bør prøves av PFU, sier Høiby.

Han legger også vekt på at Aftenpostens formidling av usanne og løse rykter har ført til stor forvirring rundt First House i etterkant.

– Vi har ikke jobbet for Kina eller kinesiske interesser. Vi har ikke hatt noe oppdrag knyttet til Nobelkomiteens sammensetning. Men, som vi har sagt flere ganger, har vi norske kunder som også har interesser knyttet til Kina. Disse bistår vi med råd, analyser og sparring. Det er en naturlig del av oppgavene til et rådgivningsselskap. I lys av Stanghelles kommentar blir også dette fremstilt som uetisk, sier Høiby.

– Hadde Aftenposten gitt oss retten til samtidig imøtegåelse, kunne vi ha oppklart fakta. Selv i en løpende nyhetsdekning, oppheves ikke denne grunnleggende retten, og heller ikke når påstandene fremsettes på kommentarplass, sier Høiby.

Aftenpoten ser frem til behandlingen

Aftenpostens sjefredaktør, Espen Egil Hansen, sier til VG at han ser frem til behandlingen.

– Min umiddelbare reaksjon er at det er mulig å forstå at First House vi forsøke å vri denne debatten over på presseetikk og bort fra det som har fremkommet i dag: Som følge av Harald Stanghelles kommentar har VG og Aftenposten fulgt opp og vist at to First House-rådgivere har sittet i lukkede fora i Norges Rederiforbund hvor målet har vært å fremme norske handelsforbindelser med Kina. Det tror jeg ikke hadde skjedd uten Stanghelles krasse kommentar.

Ifølge VG tar Hansen litt selvkritikk på en formulering fra Stanghelle:

Harald Stanghelle

Harald Stanghelle avventer behandlingen av klagen til First House i PFU.

Foto: NRK

– Bruken av uttrykket «ubekreftede rykter» er ikke blant Harald Stanghelles beste formuleringer. Han burde brukt det som er mer vanlig å kalle det; kilder. Men jeg ser ikke på det som presseetisk brudd, men valg av ord. Det er debatten om First House sin rolle som er det viktige og vi har initiert den debatten.

Full respekt for at de klager

Harald Stanghelle tar selv klagen fra First House med stor ro.

– Det er opp til enhver å klage inn saker for PFU. Der står alle helt fritt. At First House har valgt den veien, har jeg full respekt for.

– Din sjefredaktør sier ifølge VG at han tar selvkritikk for din bruk av uttrykket «ubekreftede rykter». Hva tenker du om det?

– Jeg kunne godt ha brukt formuleringen gode kilder. Jeg tror at akkurat det rykteordet har en spesiell klang, og de fleste knytter det til noe negativt. Så jeg kommer til å unngå det ordet i fremtiden. Men det er ikke det ordet First House har reagert på, det er spørsmålet om de tjener kinesiske interesser. Jeg tenker at de forholdene som har kommet frem de siste dagene, ikke har gjort det mindre relevant å stille spørsmålet.

Dagens viktigste debatter, intervjuer og kommentarer direkte fra radiostudio.

Se debatten mellom Wetland og Stanghelle i Dagsnytt atten på onsdag.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober