Jubileumsutstillingen «Munch 150»ble en braksuksess. Før utstillingen ble demontert skapte den store køer av besøkende utenfor både Munch-museet og Nasjonalgalleriet.
På fredag åpnet nok en bredspektret presentasjon av vår store jubilant. For dem som ikke følte at de fikk sett jubileumsutstillingen mange nok ganger, eller som kanskje ikke rakk å se den i det hele tatt, er det med andre ord ingen grunn til å fortvile; festen er ikke over, det er kake igjen. Det er bare å ta seg sporenstreks til Tøyen og få med seg utstillingen «Munch på papir».
400 arbeider
Utstillingen fokuserer på Munchs omfattende produksjon av akvareller, tegninger og grafiske arbeider. I utstillingen som favner om lag 400 arbeider, finnes meget kjente verk, men også skjulte skatter fra museets enorme samling.
Munchs skissebøker
For første gang kan blant annet publikum studere så å si samtlige av Munchs personlige skissebøker. Alle originalbøkene er utstilt, men da disse naturlig nok er anbrakt bak en tykk glassvegg, har museet også laget digitale versjoner, slik at man kan studere hver enkel liten tegning inngående.
Det å på denne måten kunne fråtse i Munch-skisser; se hvordan han kjempet med de ulike motivene på et utprøvende idéstadium er utrolig fascinerende.
Speilet – Livsfrisen på papir
Mange er kjent med at Munch skapte grafiske og tegneriske versjoner av flere av sine mest kjente livsfrisemotiver som «Madonna», «Angst», «Kyss» og «Løsrivelse» for å nevne noen.
Men det nok færre er klar over er at Munch også laget en slags egen papirversjon av Livsfrisen med tittelen «Speilet». Serien består av noen og tjue arbeider, der nesten halvparten er håndkolorert.
Her finner vi blant annet de nevnte motivene, men også bilder som ikke finnes i noen malerisk Livsfrise-versjon. «Speilet» inkluderer for eksempel også en håndfull symboltunge motiver med dødstematikk, som i «Sørgemarsj» og «Urnen».
Kvinnen og det mannlige blikket
Et annet viktig verk fra denne serien er «Hendene» fra 1895. Her vises vi en halvnaken kvinne med langt svart hår nedover ryggen, som snur hodet og ser mot et hav av utstrakte hender som vil gripe henne.
I ansiktet hennes kan vi lese en blanding av avmakt og nytelse. Her skildrer Munch mesterlig den kvinnelige ambivalensen knyttet til mannens sultende blikk; dels kjenner hun seg fanget og forfulgt, samtidig kunne hun ikke vært de utstrakte hendene og de begjærlige blikkene foruten.
Nærstudium av et enkelt motiv
Gjennom utstillingen gir de oss en oversikt, samtidig som de tidvis tar oss med på dyptrykk inn i enkeltarbeiders tilblivelse. Blant annet får vi sjansen til å studere utviklingen av tresnittet «Mot skogen», der vi ser en mann og en kvinne med ryggen til oss, med ansiktene vendt mot en mørk vegg av trær.
Som så ofte tidligere i kunsthistorien er hun naken mens han er påkledd. Dette er blant annet noe vi i studiet av de mange ulike versjoner kan se at Munch senere har endret på. At den avkledde kvinnen får kjole kan være et uttrykk for en bevisstgjøring hos Munch i forhold til den objektiverende aktkonvensjonen.
Kanskje lar han seg inspirere av sin gamle lærermester Christian Krohg som hadde som et uttalt prosjekt å «kle på» den nakne kvinnen, og slik fremheve henne som menneske, ikke bare som kropp.
Munchs praktfulle akvareller
Et av utstillingens mange høydepunkter er Munchs nydelige akvareller. Blant annet de to kjente mesterverkene «Knelende kvinneakt» og «Modellen kler av seg».
I det sistnevnte kombinerer han fargestift og vannmaling. I disse akvarellene ser vi Munch utfolde sin fremragende fargesans. Med et enkelt flytende malingsstrøk skaper han en myk bue som er del av en kvinnerygg, eller et lår.
Grunn til å tro på fortsatt lange køer
Utstillingen «Munch på papir» er intet mindre enn en begivenhet. Den gir et rikt innblikk i en viktig side av Munchs kunstnerskap som altfor ofte kommer i skyggen av hans maleriske produksjon.
Det er all grunn til å tro og håpe på fortsatt lange køer på Tøyen i ukene og månedene som kommer.