Islands siste nasjonalskald

Halldór Laxness (1902 - 1998) hadde fartet mye rundt i verden før han i 1945 slo seg ned i hjemlandet. I Mosfellsdalur - ca 20 minutters kjøring fra Reykjavik - bygget han sin funkisvilla Gljufrasteinn der han ble boende til sin død. Idag er villaen et museum som viser hvordan forfatteren hele tiden var "i tiden". Hit går Kunstreisen.

Ut for å se hjem

Allerede som 17-åring dro Halldór Gudjónsson ut i Europa der et av stoppene var klosteret St. Maurice i Clervaux i Luxembourg. Her fant han den katolisisme som en gang hadde preget Island. Og ikke bare konverterte han til katolisismen. Han fristet også en periode tilværelsen som munk ved klosteret. Da tok han etternavnet Laxness etter familiegården der han vokste opp og la til mellomnavnet Kiljan. To år bodde han også i USA der han møtte kommunismen. Men hele tiden bar Laxness med seg tanken på Island i sitt hjerte - og var opptatt av hvordan dette fattige landet av jordbrukere og fiskere skulle komme seg videre - samtidig som man tok vare på de rike kulturelle skattene landet hadde. Han så Island utenfra og formidlet sine observasjoner i romaner og essays. Et forfatterskap som i 1955 ble belønnet med Nobelprisen.

En forfatter i Kunstreisen?

Det er tre grunner til at vi lar Kunstreisen stoppe i Laxness' villa Gljufrasteinn. For det første er huset et svært godt eksempel på sin tids arkitektur, funksjonalismen. For det andre viser kunsten på veggene tydelig utviklingen i landets billedkunst - fra landskapet til det mer abstrakte uttrykket.

Og for det tredje er Laxness en person som var så i ett med sin tid, og som gjennom sitt forfatterskap viser Islands sjel og utvikling på en måte som ingen hadde gjort før ham. Og målet for Islandsserien her i Kunstreisen er nettopp å søke det islandske i ulike kunst- og kulturuttrykk.