Hopp til innhold

Ironiske julegensere rives vekk fra butikkhyllene

Norge hjemsøkes av en ny klestrend: Julegensere med reinsdyr og julenisser. På to uker har norske kleskjeder solgt 10.000 slike gensere.

Julegenser

Voksfigurer i Madam Tussauds demonstrerer et utvalg klassiske julegensere. Nå tar fenomenet for alvor av i Norge.

Foto: Sean Dempsey / Pa Photos

Klestrenden har herjet USA og England de siste årene, og nå er det Norge sin tur til å overstrømmes av gensere med julemotiv.

Julegenser

POPULÆRT: På Cubus opplever de stor pågang etter julegensere.

Foto: NRK

Norske kleskjeder har på to uker solgt 10.000 eksemplarer av disse kitsch-genserne med reinsdyr, snøflak, nisser og juletrær. Designsjef Lene Henriksen ved Cubus melder om stor pågang, og sier at det først og fremst er kvinnemodeller som det selges mye av

– Cosby er genserens far.

Noen tror at populariteten til slike reinsdyr-julegensere kan knyttes til at Mr. Darcy (Colin Firth) hadde på seg en da han for første gang møtte Bridget Jones i filmen «Bridget Jones' dagbok» fra 2001.

Men moteblogger Espen Hilton er mer opptatt av å knytte dem til komikeren Bill Cosby, som i disse dager er kjent for langt mer alvorlige ting.

– Cosby er selve ikonet for stygge gensere, sier han.

Bill Cosby fra «Cosby show»

SITCOM: Bill Cosby er «den stygge genserens far», mener moteblogger Espen Hilton.

Foto: SCANPIX

Hilton sier at genserne ut ifra et mer historisk perspektiv stammer fra forrige århundre og at eldre mennesker laget uformelige eksemplarer som de ga i julegave til hele familien.

BBC skriver at julegensertrenden startet rundt årtusenskiftet med ironiske julegenserfester i studentmiljøet i Vancouver, Canada, hvor det var om å gjøre å ha den styggeste eller mest vanvittige genseren.

For i utgangspunktet er det ironien rundt gensernes utseende som gjør at de har blitt så populære, og det er særlig hipstere som har vært mest ivrige i å ta dem fram fra glemselen.

Bridget Jones' dagbok

JULEGENSER: Mange forbinder fenomenet «stygg julegenser» med denne scenen fra filmen «Bridget Jones' dagbok», hvor Mr. Darcy går i juleselskap iført denne genseren.

Foto: Universal Pictures

Ikke ironisk lengre?

Men det handler ikke bare om å se mest mulig rar ut. Genserne har blitt mer og mer mainstream, og store motehus som Ralp Lauren og Stella McCartney har laget sine versjoner av julegensere.

Superstjerner som Kanye West, Justin Bieber og Snoop Dogg har latt seg avbilde i dem. Og den britiske kleskjeden Topman har solgt julegensere med 34 ulike motiver.

I USA har genseren blitt så mainstream at den ikke lengre er ironisk, skriver The Atlantic.

– Det har blitt en veldig trendy julegenser, og interessen for dem har tatt helt av. Dette er ikke en genser jeg tar på meg for å være trendy, men for å være morsom. Det er en stygg genser som har blitt kul, sier moteblogger Hilton.

Men hovedgrunnen til at genseren nå tar av, er sosiale medier, tror han.

– Vi nordmenn er kjent for å ikke ta for mange sjanser for å lyse opp verden rundt oss, men sosiale medier har gjort det lettere å vise selvironi. Bilder av genserne florerer på Instagram og blogger. Kanskje folk kjøper genserne for moro skyld, men så finner de ut at de faktisk vil gå med dem.

Se eksempler på Instagram

Julegenser

JULEBJELLER: Moteblogger Espen Hilton demonstrerer en klassisk julegenser. Sosiale medier har skylden for at fenomenet nå tar av, mener han.

Foto: NRK

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober