Hopp til innhold

Innrømmer at hun ville sett Breivik død

I møte med amerikanske tilhengere av dødsstraff, innrømmer Hadia Tajik at hun hadde foretrukket om Anders Behring Breivik døde. Men hun ville aldri hatt et rettssystem hvor folk henrettes.

Hadia Tajik

DEBATT: Hadia Tajik diskuterer bruk av dødsstraff med professor Robert Blecker, og spør hvorfor man skal høre på sine skitne hevntanker når man skal bestemme hvordan et straffesystem skal fungere.

Foto: Hallgeir Opedal, Monkberry/NRK

I NRK1-serien «På bortebane», som har premiere tirsdag, blir vi med Ap-politiker Hadia Tajik utenlands, hvor hun møter folk som argumenterer sterkt for helt andre løsninger på verdispørsmål enn hva vi har gått for i Norge.

Første program handler om dødsstraff, og Tajik ønsker å utforske hvordan det går an å mene at det er en god idé.

Vil ha henrettelse ved skyting

I delstaten Texas i USA møter hun dødsdømte Willie Tyrone Trottie tre uker før han skal henrettes. Trottie har sittet på dødscelle i 20 år i Houston etter å ha blitt dømt til døden for to mord i 1993.

Disse tankene har han om sin egen henrettelse:

– Det betyr at Gud kaller meg hjem. Jeg har ikke noe liv her i fengsel, så en dødsstraff vil ikke forkludre noen planer som er lagt. Det er ikke noe her som jeg ønsker å holde fast i, sier han.

Hadia Tajik, som leder justiskomiteen på Stortinget, får brynet sitt standpunkt som motstander av dødsstraff i møte med professor Robert Blecker, som er en sterk tilhenger av straffeformen.

Han har argumentert for at de som har fått dødsstraff fortjener en rask, og smertefull død, men ikke tortur. Helst ved skyting.

– Da jeg var liten og vokste opp, fikk vi vite at Adolf Hitler var en grusom mann som fortjente å dø. Spørsmålet har siden vært for meg: Hvem flere?, sier Blecker i programmet.

Hadia Tajik og Robert Blecker

UENIGE: Hadia Tajik og Robert Blecker er uenige i om dødsstraff er en god løsning. – I noen tilfeller har vi en moralsk forpliktelse til å utøve dødsstraff, sier Blecker. – Hvilken rett har vi til å leke Gud?, spør Tajik.

Foto: Hallgeir Opedal, Monkberry/NRK

USA er det eneste vestlige landet som fortsatt praktiserer henrettelser. Så langt i år er 33 personer henrettet, og over 3000 personer sitter på «death row» og venter på å dø. Noen sitter lengre enn andre, og en person som ble henrettet i Florida i år, ventet i 30 år før dødsstraffen ble fullbyrdet. Etter at praktiseringen av dødsstraff ble gjenopptatt i 1976, er 1392 personer henrettet i USA.

– Moralsk riktig

Hadia Tajik sier at møtet med Blecker var en stor utfordring. Hun måtte argumentere på engelsk mot en meningsmotstander som har viet mye av sitt yrkesliv til spørsmålet om dødsstraff.

– Jeg møtte folk som har jobbet lenge med spørsmålet om dødsstraff, og som har hørt alle argumentene på begge sider før. Jeg måtte unngå honnørord som brukes i festtaler, samtidig som jeg måtte reformulere mine argumenter for å finne bedre og sterkere måter å nå frem på, sier hun.

Blecker mener ikke at alle drapspersoner fortjener dødsstraff. Men i disse tilfellene mener han at vi har en moralsk forpliktelse til å utøve dødsstraff:

  • Når voldsutøveren har hatt en sadistisk glede av å påføre offeret smerte, eller voldtar og dreper barn.
  • Massemordere som Breivik fortjener dødsstraff i ethvert samfunnssystem med moral. Delvis fordi han drepte 77 mennesker, men også fordi han drepte sårbare mennesker, mener Blecker.
Hadia Tajik og Willie Tyrone Trottie

DEATH ROW: Hadia Tajik møtte dødsdømte Willie Tyrone Trottie i fengsel tre uker før han skulle henrettes. – Jeg har ikke noe liv her i fengsel, så en dødsstraff vil ikke forkludre noen planer som er lagt.

Foto: Hallgeir Opedal, Monkberry/NRK

Ville sett Breivik død

Blecker bruker de norske terrorhandlingene 22. juli 2011 som brekkstang for å argumentere for dødsstraff. Han spør Tajik direkte om hennes reaksjon hvis hun hørte at Breivik fikk en alvorlig sykdom, som var dødelig og som drepte ham.

– Vil du innrømme at du ikke ville blitt lei deg, men at faktisk en del av deg ville bli fornøyd og at du ville foretrukket at han døde?

– Så klart hadde jeg foretrukket det. Men forskjellen er at selv om jeg ville ha foretrukket at han ikke var i live, så ville jeg aldri hatt et straffesystem som hadde henrettet ham, svarer hun i programmet.

En meningsmåling som Dagbladet utførte i oktober 2011 viser at 16 prosent av det norske folk støtter dødsstraff, mens 68 prosent er imot. I 1991 var det en debatt i Norge om bruk av dødsstraff i krigstid. Opinion utførte da en undersøkelse for Aftenposten, hvor 52 prosent oppga at de ville ha muligheten for dødsstraff i krigstid. 41 prosent var mot.

Tajik sier til NRK at hun ikke tror at holdningene til dødsstraff i Norge har endret seg etter 22. juli.

– Vi hadde en ordentlig rettsprosess etter terroren, og vi gjengjeldte en aksjon som skulle ramme demokratiet i demokratiske former. Vi har fått synliggjort verdiene våre, til tross for at det ligger mye sorg og smerte under, sier hun.

– Hvordan er det å svare på et sånt spørsmål om du ønsker noen død?

– Det tvinger både meg og seerne til å gå inn i saken som hele mennesker. Vi må bruke både hjerne, hjerte og mage, og det er noe av det jeg liker med dette programmet.

Robert Blecker

DØDSSTRAFFTILHENGER: Noen drapspersoner er monstre uten empati, som koser seg med å torturere folk. De bør henrettes, men på langt nær alle som dreper, fortjener dødsstraff, sier professor Robert Blecker ved New York Law School.

Foto: Hallgeir Opedal, Monkberry/NRK

Forstår resonnementene bedre

Tajik sier at de meningsmotstanderne hun møtte i USA var undrende til det norske straffesystemet, og at de har andre begreper rundt straff enn man har i Norge.

– De la mer vekt på gjengjeldelse, og at ofrene spiller en mye større rolle. Behovet for å oppnå rettferdighet er viktigere enn rehabilitering og å oppnå et tryggere samfunn, slik vi tenker i Norge.

Tajik sier at hun i etterkant av innspillingen ikke har endret på standpunktet sitt mot dødsstraff.

– Men jeg forstår bedre resonnementene til dem jeg er uenig med. Robert Blecker setter for eksempel veldig ord på hva som er filosofien rundt argumentet om at samfunnet skal ha gjengjeldelse.

– Hvorfor ønsket du å være med i programserien?

– Dette er en ny måte å ta opp sentrale verdispørsmål på. Den offentlige debatten blir fort fanget av små og store enkeltsaker, men i dette programmet får vi diskutert saker som handler om hva vi står for. Og det får vi gjort i møte med meningsmotstandere som er faglig sterke, flinke til å snakke for seg og som har helt motsatte synspunkt av det de fleste i Norge har.'

Breiviks advokat Tord Jordet har selv ikke sett programmet, men har følgende kommentar når han får uttalelsene referert:

«Kampen mot dødsstraff har vært en viktig del av Norges menneskerettighetspolitikk. I møte med tilhengere av dødsstraff har man som politiker et viktig ansvar for å formidle sitt standpunkt til dødsstraff, og dette innebærer også formidling av de grunnverdiene som ligger bak dette standpunktet», skriver Jordet i en e-post til NRK.

«Til uttalelsen om at dødsstraff angivelig hører hjemme i ethvert samfunnssystem med moral, så vil jeg vise til at det kun er 32 delstater i USA som tillater dødsstraff, og det er et klart flertall av FN-landene som tar avstand fra dødsstraff», skriver advokaten videre.

Første episode av «På bortebane» vises på NRK1 tirsdag 2. desember kl. 21.30.

Kulturstrøm

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.

  • Madonna avslutter turné med stor gratiskonsert

    Madonna skal holde en enorm gratiskonsert på Copacabana i Rio de Janeiro 4. mai som avslutning på Celebration-turneen som startet i oktober.

    På Madonnas nettside omtales konserten som hennes «største show hittil». Den er en «takk til fansen for å ha feiret musikken hennes i mer enn fire tiår».

    Madonna
    Foto: Evan Agostini / AP