Riksteatersjef Tom Remlov har hentet inn danske Peter Langdal, tidligere sjef for Betty Nansen-teatret i København, for å iscenesette Ibsens første nutidsdrama. Langdal selv har sagt at han skal lære nordmenn hvordan Ibsen skal spilles.
Aktuelle tema
«Samfunnets støtter» regnes ikke som Ibsens sterkeste nutidsdrama, men stykket viser tydelig hvilken retning Ibsen skulle gå i.
Tematisk treffer stykket bredt, her er ledere som utviser klokt og uklokt lederskap, moral og dobbeltmoral, bønn om tilgivelse i kombinasjon med slu baktanker og et kvinnesyn som ikke høster applaus i dagens samfunn. Alt dette er pakket inn i fart og humør i Riksteatrets versjon.
Kostymer
Samtidig er det et tydelig stykke. I starten nærmest undervises stykkets kvinnelige karakterer i god moral. De sitter med manus i hånden og den moralske adjunkt Rørlund prediker den rette lære.
I denne scenen er kvinnene relativt moderne kledd. Men når de går inn i stykket og settes på plass av sine ektemenn, ifører de seg plagg og frisyrer som plasserer dem på 1800-tallet og blir et visuelt bilde på ufriheten de lever under.
De kvinnene som frigjør seg, frir seg også fra påkledning og oppsatt hår. Det er et interessant trekk av kostymedesigner Karin Betz.
Sårt komisk
Man kan lure på hva slags Ibsen det kommer ut av en forestilling som starter med at en av rollene fortviler over at det ligger en hund ihjelklemt under scenegulvet. En detalj, en unødvendig en sådan, men den gir en pekepinn på det som skal komme.
Komediespillet og realismen går hånd i hånd, gir temposkifter og åpner opp for en slags alminneliggjøring og en munterhet som samtidig bygger opp under det snevre kvinnesynet mennene i stykket har.
Eksemplifisert ved Ida C. Klem, som spiller Frøken Marta Bernick. Hennes komediespill får dyp klangbunn fordi det forsterker hennes undertrykte situasjon.
Mange lag
”Samfunnets støtter” er et stykke som gir mye å tenke på, et stykke som har mange lag. Når teatersjefen vil vise ”Ibsen for alle”, gjør han kanskje klokt i å velge et stykke av denne typen. Her er munterhet i mengde og tema som er dagsaktuelle.
Gode skuespillprestasjoner av Henrik Mestad, Iren Reppen, Anne Ryg og flere gjør at både forviklinger og alvor legges vekt på. I et omfattende skuespill der det springes inn og ut av dører må Langdal ha gjort noen gode valg, for det oppleves ikke forvirrende.
Konsul Bernicks oppgjør med seg selv der han på politikervis legger seg flat, er et interessant trekk. «Samfunnets støtter» ender på sett og vis godt. Men med en bismak.
Kanskje skulle de aller siste forsonende setningene vært utelatt i denne oppsetningen? Da hadde slutten vært spissere, den ville kanskje også truffet den enkelte publikummer bedre.
Oppsummert: ”Samfunnets støtter” er folkelig, muntert og godt spilt, overraskende og i høyt tempo. Aktuelt vil det nok ikke slutte å være på en stund.