Ordfører i Hole: Det er ikke plass for følelser i loven vi forvalter

Det er snart tre år siden 69 personer brutalt ble drept på Utøya. Sjokket og sorgen har ikke lagt seg, støttegruppa etter 22. juli er uenige og 22. juli-rammede går splittet mot treårsmarkeringen av tragedien. Samtidig etterlyser ordføreren i Hole kommune at flere tar ansvar.

– Det har ikke vært lett å leve med denne saken hver dag i tre år. Vi er under et enormt press. Jeg kjenner ingen andre saker der kommunestyret må ta avgjørelsen for eller imot å reise monumenter, som går på så dype følelser som her, sier ordfører i Hole kommune, Per Berger, til NRK.

– Kommunens oppgave er ikke å synes og føle, men forholde seg til regelverket. Vi forstår samtidig at dette er en vanskelig sak, sier AUF-leder Eskil Pedersen.

– Mann deg opp og gjennomfør saken, sier leder for støttegruppa etter 22 juli, Trond Blattmann.

Mottar protestbrev

I juni sa kommunestyret i Hole ja til ny reguleringsplan for Utøya. Mandag fikk ordføreren nok et brev. Denne gangen fra støttegruppa etter 22. juli i Nord-Trøndelag. Dette er en av flere grupper som nå vil stanse Aufs planlagte utbyggingen på Utøya.

Folk er sinte. Det skrives hatmeldinger på Facebook og ordføreren får telefoner fra berørte som mener det er han som er årsaken til «all dævelskapen» på Utøya. I tillegg sender de brev. Dype, følelsesladde brev om hvorfor Hole kommune må behandle saken på nytt.

– Jeg vil jo ingen vondt og her er det så mange følelser og hensyn å ta. Som ordfører i en kommune forholder jeg meg til plan- og bygningsloven og i dette lovverket, som vi er satt til å forvalte, er det ikke rom for mye skjønn, sier ordfører i Hole, Per Berger (H) til NRK.

Føler seg gisseltatt

Nå går ordføreren snart ut i ferie. Han har rigget seg til på hjemmekontoret, avsluttet flere oppgaver og formulert et svar til støttegruppene som protesterer.

– Jeg skjønner at en del av medlemmene i disse støttegruppene er uenige i AUFs vedtak om Utøya. Reguleringsplanen er godkjent, men det er noe som heter klagerett.

En eventuell klage sendes fylkesmannen. Der blir klagen behandlet på et juridisk grunnlag. Om klagene da tas til følge sendes den til kommunen igjen.

– Og da er vi inne i en ny evighetsmaskin, sier ordføreren, som føler seg misbrukt i denne saken. Han fortsetter:

– Jeg oppfattes hele tiden som en som skal ta beslutninger som er enormt viktig for veldig mange, men dette burde vært avklart på et annet nivå. Kommunen er tatt som gissel i enkelte type beslutninger av den karakter som nå dukker opp i saken. Det burde vært full enighet i støttegruppa om Utøyas fremtid før saken havnet på mitt bord.

– Det er en ordbruk jeg reagerer på. Den er helt unødvendig. Vi er mange andre som har hatt tyngre oppgaver etter 22. juli, sier Eskil Pedersen.

– Under et enormt press

De siste tre årene har ordføreren jobbet 14 timer i døgnet. I tillegg til å holde foredrag i andre kommuner om hvordan Hole kommune håndterte tragedien den 22. juli og i ettertid, har han og administrasjonen hatt en stor ekstrabelastning hva angår sakene både rundt minnesmerkene på Utøya og på Sørbråten der det nasjonale minnesmerket, et uhelbredelig sår skapt av svenske Jonas Dahlberg, skal ligge.

Det er kommunens jobb å behandle grunneiernes søknad om reguleringsplaner både på Utøya og for minnesmerket på landsiden, på Sørbråten. Likevel mener ordføreren at både Regjeringen, AUF og støttegruppen etter 22. juli burde ta et større ansvar i saken.

– Det er ikke riktig at Hole kommune skal si ja eller nei til det som angår Utøya og det som skal skje der etter 22. juli, sier han.

AUF-leder Eskil Pedersen reagerer også på dette.

– Selv om bakteppet for denne reguleringssaken er mørk så er det i utgangspunktet en vanlig reguleringssak. Da finnes det lover å forholde seg til. Det er kommunens oppgave å følge plan- og bygningsloven, sier Eskil Pedersen.

– AUF burde brukt lengre tid

Han sier at grunneierne av Utøya, altså AUF burde ha brukt lengre tid på å ta beslutninger om hva som skal skje med Utøya og at støttegruppas meninger og alle de pårørende og etterlatte burde vært hørt i prosessen som ble kjørt av AUF og instanser de eier.

– Det er tatt for raske beslutninger av enkeltpersoner og man har brukt avstemningsprinsippet for å beslutte ting som kanskje ikke var helt greit. Det er ikke lett å fatte en beslutning på demokratisk vis med håndsopprekning hvis det er følelser som er grunnlaget for meningene som kommer frem. Hole kommune kan ikke gjøre om på noen beslutninger etter det lovverket vi forvalter, men jeg personlig mener det er fornuftig å bruke tid.

Eskil Pedersen er ikke enig i ordførerens utsagn.

– Vi har lyttet og justert prosessen undervegs. Det har vært grundig kontakt mellom AUF og kommunen gjennom flere år som har ledet til denne reguleringen. Vi har i tillegg lyttet til alle som har hatt noe å si om denne saken, og på bakgrunn av hva som har kommet frem har vi, blant annet, bestemt at deler av cafébygget skal stå, sier Pedersen og han fortsetter:

– Det store flertallet av etterlatte, berørte og overlevende ønsker at Utøya skal gjenreises. Vi skal også lytte til og respektere den lille gruppa som vil at Utøya skal fredes, men dette er to kolliderende ønsker som dessverre ikke lars seg fullt ut kombinere, sier Eskil Pedersen.

I tillegg til protestene mot reguleringen av Utøya har det kommet store protester fra naboene på Sørbråten som mildt sagt ikke er begeistret for det planlagte nasjonale minnesmerket og helst ikke vil ha det i sitt nabolag.

• Naboer vil gå rettens veg for å stanse 22. juli-minnestedet på Sørbråten
• Glissent og ampert på Utøya-møte

I slutten august skal avgjørelsen om det nasjonale minnesmerket på Sørbråten tas. Statsbygg søker om å få godkjent reguleringsplanen, så overtar kommunen ansvaret for å følge det opp.

– Hole kommune skal behandle den seriøst når den kommer. Så lenge det kommer innspill fra støttegruppen i begge disse sakene, også i forhold til tiltak på landsida, så føler jeg at det burde vært mer enighet på overordna nivå hos dem i Ap.

– Ikke for sent å snu

Han mener det er naturlig å viderebringe signalene som nå kommer til det som også skjer på landsiden og sier det er viktig å ivareta de hensyn som kanskje ikke ble tatt i den forrige saken.

– Det er ikke for sent å snu, men det er de samme beslutningstakerne som må ta beslutningen om å stoppe det de har beslutta.

Han avslutter med at det nå er viktig å ivareta avslutningen av denne saken på en verdig måte.

– Vi gjør så godt vi kan, men uansett hvilke beslutninger vi tar så vil det komme kritikk. Vi må bare ta det som det kommer, men det er feil at pårørende og etterlatte skal være uenige seg imellom, de må få lov til å sørge seg ferdig.

– Ikke skyld på støttegruppa

Leder for støttegruppa etter 22 juli, Trond Blattmann er uenig med ordføreren i Hole kommune. Han sier ordføreren i Hole kommune har et ansvar for å gjennomføre plan- og reguleringsvedtak i sin kommune.

– Dette er vanskelig men det er mange saker og det må han forholde seg til.
Det er ufattelig mange etterlatte, pårørende og overlevende som er utrolig lei seg for denne debatten, sier han.

Han legger til at alternative til kommunal behandling ville være en statlig reguleringsplan.

– Hvordan tror du det hadde blitt mottatt i Hole?, spør Blattmann.

Blattmann understreker at de hadde en høringsrunde i hele organisasjonen og avklarte reguleringsspørsmålet på Utøya allerede i 2012 og at det store flertallet er enige i denne avgjørelsen.

– Et lite mindretall er uenige og noen har meldt seg ut. Men i en organisasjon med 1400 medlemmer er 100 prosents enighet nærmest umulig. Nå må ordføreren ikke skyve skylden over på Nasjonal Støttegruppe men ta saken og gjennomføre saken, sånn er det.

– Direkteberørte burde vært ivaretatt først

KS støtter ordføreren i Hole kommune langt på veg og mener at når problemkomplekset er så uendelig mye større enn det plan- og bygningsloven er skapt til å ivareta burde man sørget for at direkteberørte ble skikkelig ivaretatt før de formelle prosessene i forhold til plan- og bygningsloven ble satt i gang.

– Utøya-saken er eksepsjonell. Det dreier seg om en nasjonal katastrofe hvor det naturlig nok er veldig sterke følelser involvert. AUF, Regjeringen og støttegruppen er de sentrale partene her. Her kunne man med fordel sørget for at ting var snakket sammen om og avklart mellom de som er aller sterkest berørt før kommunen kom inn som planmyndighet, sier Helge Eide som er direktør for interessepolitikk i KS.