Hopp til innhold

Hjortebestand i vill vekst

Noe skjer i norske skoger. Hjortebestanden er i vill vekst. Nå må flere bli jegere, mener professor.

Kronhjort
Foto: Ole Jakob Vorraa

For første gang ble det i fjor skutt flere hjorter enn elg under høstjakta.

Til sammen ble det felt 35 700 hjorter i løpet av jakta høsten 2008 og vinteren 2009, en økning på 3 100 dyr fra året før. Utbyttet fra elgjakta var på 35 600 dyr, noe som er omtrent det samme som året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Hør saken: Vill vekst i hjortebestanden

Ikke overraskende

Professor i biologi ved NTNU i Trondheim, Reidar Andersen sier at ekspertene har ventet på at dette ville skje. Han mener hjorten representerer eventyret i norsk hjorteviltforvaltning.

- I 1949 skjøt vi under 500 hjort på landsbasis og nå har vi over 35 000 så det er jo en enorm utvikling.

Hør også: Hjortejakt på Hitra i 1959

Mens elgbestanden har holdt seg stabil de siste 10 årene, har hjortebestanden vokst og tvunget hjorten til å flytte på seg til nye områder mot øst og nord.

- Elgen har tapt antallsmessig. Jeg ser ingen grunn til at elgen vil komme tilbake og bli det vanligste hjorteviltet igjen.

Klimaendringer til fordel for hjorten

Hva er forklaringen på den ville veksten?

- Bestanden har sakte men sikkert tatt seg opp siden 70-tallet. Hjorten har kommet inn i nye områder hvor jakta ikke har vært så hard og bestanden har vokst.

Andersen mener klimaendringer også er en forklaring på hjorteveksten.
Sånn som klimaprognosene er fremover nå så teller det i favør av hjorten og ikke elgen.

Flere må bli jegere

Bør flere ta jegerprøven?

- Ja, vi trenger enda flere jegere når bestanden øker. Den norske hjortebestanden er både stor og sunn, og jeg håper vi klarer å se hvor stor verdi den representerer.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober