Trusetrøye, motemolo og bukbøy – er dette tullespråk? Slett ikke, ifølge Språkrådet. Rådet oppfordrer til at du sier trusetrøye i stedet for body, motemolo for catwalk og bukbøy for situps.
– I norsk er det fritt fram å lage nye ord, forklarer Jan Hoel, seniorrådgiver i Språkrådet.
Han arbeider blant annet med å registrere nye ord og begrep i norsk.
Les også:
Lovlig å bruke
– Det er ingen ting som er ulovlig å skrive og det er viktig at nye ord kommer til. Det vi i Språkrådet ønsker, er at utenlandske ord enten får norske avløsningsord eller blir skrevet på en norsk måte, sier han i et intervju med Nynorsk Pressekontor.
Å skrive motemolo i stedet for catwalk er derfor helt lovlig i formelle sammenhenger, for eksempel på norskeksamen, forklarer Hoel. Vel å merke må ordet bli forstått ut ifra sammenhengen. Men det er fullgod norsk.
Les også:
Språkmannen gir et eksempel: ordet «greenkeeper».
– Ingen ordbøker inneholder «hele» språket. «Greenkeeper» er tatt fra engelsk, og viss ikke det blir erstattet i dagligtale av et mer norsk ord vil det havne i ordboka etter hvert. Her foreslår vi golfgartner, et ord som foreløpig heller ikke finnes i ordboka.
Hvilket ord man ender opp med, vil bare tiden vise.
– At vi tar inn nye ord ettersom nye ting og fenmener dukker opp er en av grunnreglene i språket, forklarer Hoel.
Forslag i søpla
Men mange avløsningsord får aldri gjennomslag, forteller Hoel.
– Det som skjer når et nytt fenomen dukker opp, er at det følger med et navn på det. Siden svært mange fenomener eller ting nå kommer fra USA, følger det med amerikanske navn, noe som ofte blir stående.
CD, harddisk og stand-up er eksempel på ord vi har adoptert.
– Men vi har også eksempler der norske ord har tatt over, slik som e-post (e-mail), minnepinne (memory stick) og klimaanlegg (aircondition).
Les også:
Ofte er det derimot en fornorsking av skrivemåten som blir resultatet.
– Ta for eksempel «clutch». Her har vi foreslått koblingspedal, men ordet er blant annet for langt til at det kan slå an. Det engelske «clutch» fungerer dessuten mye bedre billedlig – noe som griper som en klo. Resultatet er at vi har fornorsket skrivemåten til kløtsj.
Nærum er skeptisk
Komikeren og språkinteresserte Knut Nærum har liten tro på nyordene fra Språkrådet.
– Alle disse ordene kommer til å tape. Det eneste som har fnugg av sjanse, er bredskjerm, siden det høres ut som et ord og ikke som et tulleord, sier Nærum.
Han mener at det ikke er tilfeldig at vi trosset Språkrådet i 1980 og sa walkman i stedet for gangerolv eller lommedisko for discman.
Les også:
Nærum spår et av to utfall for de av oss som vil ha norske ord framfor engelske:
– Det blir en grinete minoritet som flytter ut i skogen og bygger små samfunn. Der kan de fortsette å bruke det som nå er vanlige ord, slik som morsom, trening og trivelig til hverandre uten å bli sett på som bakstrevere, selv om det er akkurat det de er. Eller blir disse ordene et statussymbol med nostalgisk fortegn? Vi kan komme dit at norsk blir den nye vinylen.
– Men «bredskjerm» blir bedre jo mer jeg tenker på det. Det er ingen i Norge som sier «screen» i stedet for skjerm. Den eneste hemskoen er at vi allerede sier widescreen, mener Nærum.
Ser til Sverige
Linda Eide, språkglad journalist kjent fra NRK-programmet «Norsk attraksjon», tror avløsningsordene har en framtid.
– Hvis folk begynner å bruke disse ordene, så har de absolutt en sjanse. For eksempel ble snøbrett lenge brukt, selv om det nå kanskje er på vei litt ut igjen, sier hun.
Kveikpreik og datasnok er to av ordene fra listen hun tror kan fungere.
– Kveik er et av yndlingsordene mine, så kveikpreik er et strålende ord jeg vil begynne å bruke med det samme. Datasnok fungerer også.
Les også:
– Hvordan må et avløsningsord være for at det skal bli tatt i bruk?
– Hvis ordet vekker et smil tror jeg sjansen er større. Jeg tror på oppfinnsomme metaforer. I tillegg må ordet bli gjenkjent for hva det skal bety.
– Prøver du å bytte engelske ord med ny-norske ord?
– Jeg føler ikke at jeg snakker engelsk selv om jeg bruker engelskord. For eksempel sier jeg «keine problem» også, noe som er tysk. Men hvis det er opplagt at en må bruke engelske ord, så er det artig å finne norske ord i stedet. Spesielt hvis jeg skriver, kan andre typer ord føre til at folk stopper opp. Verdensveven bruker jeg ofte for å gjøre «internett» mer høytidelig.
Les også:
Eide synes svenskene er flinkere til å bruke skildrende ord.
– Det er trist at lynlås ble erstattet av glidelås. Men i Sverige heter det altså blixtlås (blixt = lyn). Og så sier de «doatjej» i stedet for korjente («doa», som å synge «doa-doa»).
Veien til ordboka
Tilbake hos Språkrådet blir vi oppfordret til å lage nye ord.
– Det er ikke noen bestemt som fastslår hva som blir de nye ordene, aller minst oss i Språkrådet. Det som oftest skjer, er at gode ord sprer seg av seg selv, sier Jan Hoel.
Les også:
– Hva med ord som mangler estatningsord, slik som «afterski» og «pumps» (en type høyhælte sko)?
– Det er bare å lage nye ord. Om ti år er ordet ditt kanskje blitt det vanlige ordet og står i ordboka.
Så blir det opp til deg og meg hva som står i ordboka om ti år. Men uansett kan vi skrive de ordene vi vil.
Har du noen gode/bedre forslag til norske nyord og fornorskinger? Delta i debatten her!