Hopp til innhold

Hemmelig kjøper og hemmelig pris

Arkitekt Arne Korsmos gamle villa fra 1955 er solgt til én av 25 interesserte. Hvem som kjøpte et av hovedverkene i norsk arkitektur får vi ikke vite.

Arkitekt Arne Kosmos gamle villa, Planetvn.12

Arkitekt Arne Korsmos gamle villa i Planetveien 12 i Oslo.

Foto: Indrelid Trygve / Aftenposten

– Vi vil ikke si noe som helst om kjøper eller pris, sier en representant for meglerfirmaet til Aftenposten.

Prisantydningen var på 7,75 millioner kroner.

250 kjøpere viste interesse, og 25 interessenter deltok i en kort budrunde. Megleren vil heller ikke si om kjøperen er en privatperson.

Kan bli fredet

Den karakteristiske boligen blir sannsynligvis fredet, etter at Byantikvaren i Oslo foreslo dette i fjor. Dette gjelder også deler av inventaret.

Det er Riksantikvaren som fatter det endelige vedtaket i saken, men den nye eieren kan trolig ikke gjøre noe som helst med huset, verken utvendig eller innvendig, uten at det klareres med Byantikvaren.

Enkens testamente

Korsmos enke, designeren Grete Prytz Kittelsen, eide huset fram til sin død i fjor. I sitt testamente ba hun om at huset ble brukt som bolig, ikke som museum.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Grete Prytz Kittelsen

Grete Prytz Kittelsen, fotografert i 1980.

Foto: Løchen, Per / Scanpix

Oslo ble nylig kåret til en av verdens beste byer på design og arkitektur. Noe som også arkitekten Arne Korsmo har bidratt til.

– Putekrig i Planetveien

– Mens eliten har putekrig og slåss om å få kjøpe et av våre nasjonale arkitekturikon, kan du benytte sjansen til å ta villaen nærmere i øyesyn, skrev Bonytt.no før villaen i Planetveien på Vettakollen i Oslo ble solgt.

Det handler egentlig om tre hus i rekke, hvor Korsmo og Prytz Kittelsen bodde i det midterste. Husene har vakt oppmerksomhet ut over landets grenser.

– De tre husene introduserte ikke bare de internasjonale prinsipper for glass- og stålarkitektur i Norge, sier den kjente arkitekturkritikeren Gennaro Postiglione til Bonytt.no.

De representerte også et slags manifest for helt nye, moderne og fleksible måter å leve på.

Arkitekturkritiker Gennaro Postiglione

Møtested for «The Big Three»

Dette spennende huset ble også frekventert av de store arkitekter i Norden. Hit kom både Jørn Utzon, mannen bak Sidneys verdensberømte opera og den finske stjernearkitekt Alvar Aalto gjerne på besøk.

Hvem som onsdag ble eier av villaen, får vi antakelig ikke vite før ved tinglysning av eiendommen til sommeren.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober