Hopp til innhold

Hellstrøm: Michelin-guiden er ikke ultimat

– Michelin-guiden er ikke den ultimate restaurantguiden lenger, sier Eyvind Hellstrøm. Han håper likevel på stjernedryss over norske kjøkken onsdag.

Eyvind Hellstrøm
Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Bent Stiansen

Bent Stiansen er kjøkkensjef på Staatholdergården i Oslo. Der er det Business as usual, han vil ikke ofre en tanke på at de kan miste en stjerne i morgen.

Foto: NTB Scanpix
Even Ramsvik

Even Ramsvik på restaurant «Ylajali». Flere unner ham en Michelin-stjerne, selv synes han det er hyggelig at andre gir restauranten denne anerkjennelsen, men vil ikke delta i spekulasjoner rundt det selv.

Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

En lysende stjerne fra restaurantguiden Michelin gir internasjonal status og tiltrekker seg et matelskende publikum. I fjor beholdt tre norske stjernerestaurantene sine utmerkelser, onsdag skal det igjen drysses stjerner på verdens restauranthimmelen.

– En Michelin-stjerne er viktig både fra et bedriftsøkonomisk synspunkt og som en faglig anerkjennelse. Mange kokker strekker seg etter det, men det er ingen selvfølge at man får en stjerne selv om man bedriver god kokkekunst, sier gourmetkokk Eyvind Hellstrøm, som i 1984 bidro sterkt til at Bagatelle fikk sin første Michelin-stjerne.

– Ikke lenger den ultimate guiden

Hellstrøm har i flere år kritisert Michelin-guiden for å ikke prioritere Norden, og mener også at guiden ikke lenger er like viktig som den var før.

– I dag finnes det mange andre kanaler, blant annet på sosiale medier, sier han og fortsetter:

– Michelin-guiden har blitt ganske kommersiell etter hvert. De som står bak har endret seg og skjønt at de må følge med i tiden i forhold til andre typer restaurantguider, for eksempel på sosiale medier.

En stjernerestaurant er ikke for alle

Han sier at selv om en restaurant har to stjerner så betyr det ikke at å besøke den er den ultimate opplevelsen for alle.

– Det er avhengig av hva man forventer av en restaurant. Noma i København er år etter år kåret til verdens beste restaurant. Det er ikke dermed gitt at alle liker den. Det er det samme med Maaemo i Oslo. Denne restauranten er skapt for folk som liker å få de små kunstneriske smaksopplevelsene og vin servert på dertil egnet måte. Maaemo er en opplevelse, men kanskje ikke for barnefamilier, sier Hellstrøm og ler.

– Får Norge flere Michelin-stjerner i år?

– Jeg håper at Fauna, med Bjørn Svensson og Jo Klakegg som kjøkkensjefer, blir belønnet med en stjerne. Begge er kokker fra tiden min på Bagatelle. I tillegg håper jeg Even Ramsvik på Ylajali får stjerne. Det har han fortjent, sier Eyvind Hellstrøm.

Restaurant Maaemo

Restaurant Maaemo i Oslo har to Michelin-stjerner.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Business as usual

På Statholdergaarden i Oslo har man vært velsignet med en Michelin-stjerne i 15 år. Kjøkkensjef, Bent Stiansen vil langt heller forholde seg til confitert kamskjell og trøffel, bakt skrei og selleri enn å spekulere i om stjerner vil drysse eller slukke på onsdag.

– Jeg vil ikke engang tenke på at vi kan miste en stjerne i morgen. Vi forholder oss til det vi har i dag, og vurderer morgendagen når den kommer, sier han, men innrømmer likevel at stemningen muligens er litt spent.

– Vi lager aldri mye ståhei rundt dette. Det er «business as usual». Det er mest for meg det er litt annerledes, fordi det er så mange journalister som ringer. Det viktigste vi gjør hver eneste dag er å lage et produkt som gjestene er fornøyd med.

Tre stjernerestauranter i Oslo

En stund svevde hele seks Michelin-stjerner på Oslos restauranthimmel. I dag er det kun tre restauranter som har denne utmerkelsen: Statholdergaarden, Bagatelle og Maaemo. Sistnevnte fikk to stjerner i 2013.

Bent Stiansen ser gjerne at det tennes flere av dem over hovedstaden i morgen.

– Jeg er absolutt klar for flere stjerner i byen, det skaper entusiasme og oppmerksomhet.

Også han holder en knapp på at restaurant Ylajali får en Michelin-stjerne i morgen.

– Ramsvik bør ha ei stjerne. Jeg håper inderlig de får den i år, sier han.

Om forventning av Michelins guiding sier han:

– De har holdt på lenge og er en god indikator på kvalitet. Du har Tripadvisor og lignende på nett, men der vurderer kundene og ikke profesjonelle restaurantkritikere.

– Trestjerners til Norden i morgen

Det finnes ingen trestjerners restauranter i Norden, dette mener Hellstrøm man vil få en forandring på i morgen.

– Jeg skal ikke si hvem, men det kommer i år. Sannsynligvis i København og i Stockholm, sier han.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober