Joseph O'Connor
Havets stjerne
Aschehoug 2005
Oversatt av Inger Gjelsvik
"Havets stjerne" er en historisk roman av bestselgerformat. Den er bredt anlagt med flere parallelle livsløp, der grensesprengende kjærlighet erstattes med sorg, svik og død. Men forfatteren tar få lettvinte snarveier. Dette er en godt fortalt historie om urettferdighet og fattigdom i vår nesten-nære fortid.
Hungersnød
Det er november i det forferdelige sultens år 1847. Skumsprøyten slår over rekken til klipperbaugeren "Havets stjerne", som er på vei fra det hungersrammede Irland til Amerika med nærmere 400 passasjerer ombord. Blant dem en morder, en forhutlet sjel, som tross sin avstumpede ondskap blir en mann leserne får en slags godhet for. Og dette er det verdt å fremheve: alle personene som skildres i boken er sammensatte, og jeg som leser får en forståelse for hvorfor de handler som de gjør, om jeg liker dem eller ei.
Godt gjennomført
Komposisjonen i boken er snedig. Her er ulike fortellerstemmer, folkelige nidviser, kapteinens loggbok og brokker av faktiske brev, tegninger og avisartikler som viser den enorme nøden i Irland på midten av 1800-tallet. Charles Dickens, som selv dukker opp som en bifigur i boken, må ha vært en stor inspirator for Joseph O'Connor, som ikke går av veien får å spøke med den gamle mester.
Og når vi er inne på litterære slektskap, går tankene også til Ian Mc Ewans "Om forlatelse", både hva form og innhold angår. For også "Havets stjerne" er bygget opp som en thriller, og også her avslører fortelleren seg til slutt og gir utvidede perspektiver på historiene som er fortalt.
Med andre ord: Joseph O'Connor er ikke nyskapende eller eksperimenterende i denne romanen. De triste skjebnene minner om mye som er skrevet før. Men sammenbindingen, plotet og ikke minst drivet i fortellingen gjør boken spenstig og levende.
Irsk lynne
Joseph O'Connor er født i Dublin i 1963, og har skrevet flere romaner tidligere, også humorbøker om den typiske ire hjemme og ute. Romanene "Selgeren" og "Inishowen" er utgitt på norsk.
"Havets stjerne" er oversatt av Inger Gjelsvik til et nyansert bokmål, med innslag av irske uttrykk underveis. Til å begynne med forstyrres jeg litt av den overdrevne bruken av stemningsskapende adjektiver, det være seg "det ærefryktinngytende mørke" eller "forpint forutanelse" eller "angstreden aktpågivenhet". Men etterhvert virker ordbruken og stilen helt riktig på tidsepoken som beskrives, og på de grufulle hendelser som også kan leses som et apropos til våre dagers ujevne fordelig mellom fattig og rik.
Kulturnytt, NRK P2, onsdag 23. februar