Hopp til innhold

Haute couture på museum

Designer Per Spook har gjeve 20 av sine kreasjoner til Nasjonalmuseet. Fredag opna utstillinga med haute couture-antrekk på Kunstindustrimuseet i Oslo.

Per Spook

Klede designa av Per Spook vert no stilt ut på Kunstindustrimuseet.

Foto: Kristine Thelle / NRK

Seniorkurator ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Anne Kjellberg er svært lukkeleg over at dei kan stille ut antrekka Spook har donert til museet.

- Dette er ein draum som vart verkeleg. Det er ikkje ofte ein opplever noko slikt som museumskurator. Det er heilt unikt, seier Anne Kjellberg.

Viktig kulturhistorie

Per Spook og Anne Kjellberg

Per Spook og kurator Anne Kjellberg.

Foto: Kristine Thelle / NRK

Dei 20 kreasjonane vert synt fram i glasmontrar på Kunstindustrimuseet. Lyset er dust for å verne dei skjøre materiala, tekstilane toler nemleg ikkje for mykje lys, fortel designaren sjølv.

Per Spook har vore framsynt nok til å ta vare på enkelte av kleda han har laga mellom 1977 til 1994. Kurator Anne Kjellberg meiner antrekka Spook har designa er viktige for ettertida.

- Det er ein veldig viktig del av kulturhistoria vår, seier Kjellberg.

Vaks opp med mote

- Eg byrja tidleg, eg vart interessert i klede og mote allereie då eg var fem-seks år. Mor mi hadde atelier, så eg vaks opp med mote.

Etter å ha teke diplomeksamen ved motelinja på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo reiste 20 år gamle Spook til Paris for å gå eitt år på skule der. Men han gjorde det så bra at han vart verande i 40 år. Han var den første nordmannen som opna eige motehus i Paris.

- Eg er veldig fransk. Men eg føler meg absolutt norsk også, seier Spook.

- Treng ein plan

Spook seier han følgjer med på norske klesdesignarar. Spook er usikker på om det er mogleg å for unge designarspirar å gjere karriere på same måte som han.

- No er det andre retningar. Ein må i alle fall gjennom ein prosess, for å få dette til å fungere. Det er mykje som skal til, det er ikkje berre å teikne klede, ein må tenkje på kven ein teiknar for, og ein må ha ein stad å selje kleda. Det er eit heilt system, og det må ein planleggje, seier Spook.

Han trur norske designarar i dag må tenkje meir kommersielt for å hevde seg internasjonalt.

Spook-genseren

Per Spook haute Couture

Peer Spook i utstillinga som opna på Kunstindustrimuseet i dag.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix

Den norske motekongen i Paris har designa kjolar for Sophia Loren, Dronning Sonja og Jane Fonda, men i Noreg er han kanskje mest kjend for Per Spook genseren, som han designa for Husfliden. Strikkemønsteret til genseren er framleis å få kjøpt, men dagleg leiar Hege Andresen på Husfliden i Oslo fortel at salet går litt opp og ned.

Men Per Spook vil helst verte hugsa for andre ting enn Husflid-genseren.

- Eg vert nok hugsa for å vere motedesigner eller motekonge i Paris, eg trur det er det som sit. Det er spesielt at nokon har hatt eit eige motehus i Paris, det er det eg er kjend for overalt.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober