Riktignok er karakteristikkene og skremselspropagandaen borte, men det er også fokuset på å forebygge og informere.
– Den tausheten temaet møtes med er både vanskelig og sårende. Jeg har selv mistet både venner og kjæreste, og ser at det ikke har spilt noen rolle at disse menneskene er borte. Derfor har jeg engasjert meg så sterkt, forteller Fangen, som er leder for Nye Pluss, Hivpositives landsforening.
Les også:
Glemmer historien
Han ble selv smittet i 2003, og har valgt å være åpen om diagnosen. 53-åringen kjenner til flere unge mennesker som har ventet for lenge med å teste seg.
Medisiner hindrer hiv-viruset i å utvikle seg, men en av Kim Fangens bekjente fikk diagnosen så sent at han må leve resten av livet i en aidslignende tilstand.
2013 ser ut til å bli nok et toppår i antall nye hivsmittede. 53-åringen mener det er en viktig del av historien som er blitt glemt.
– Det var mye større solidaritet i miljøet før, da vi så hvem som var syke og hvem som sto blant dødsannonsene. Medisiner har gjort at vi har fått lov til å glemme det, sier Fangen.
– Jeg husker fortsatt et middagsselskap jeg var i for 20 år siden. Vi var åtte rundt bordet, i dag er vi to som fortsatt lever. Det er det som er virkeligheten.
Les også:
Kritikerrost TV-serie
Mandag kveld har Jonas Gardells kritikerroste TV-serie Tørk aldri tårer uten hansker premiere på NRK1 klokken 21.30. Den selvbiografiske fortellingen handler om unge homofile som møter aidsdøden og samfunnets fordommer i Sverige på 1980-tallet. I snitt fulgte én million TV-seere serien da den ble sendt på SVT i fjor.
Les også:
I et intervju med NRK i helgen, fortalte den svenske forfatteren og komikeren at han fort kunne vært en del av statistikken over homofile som ble smittet med hiv på 80-tallet.
– At jeg lever er ren flaks, for Gud skal vite at jeg ikke var hans beste barn, sier forfatter og komiker Jonas Gardell til Lørdagsrevyen.
Se det fem minutter lange videoportrettet og klipp fra serien «Tørk aldri tårer uten hansker» her.
I miniserien på tre episoder følger vi det unge paret Benjamin og Rasmus, deres vei ut av skapet og til slutt inn i sykesengen. For Gardell tok det 15 år å fullføre historien om vennene som døde, en historie som til slutt endte som tre romaner og én TV-serie.
– Jeg føler et stort ansvar for å fortelle dette, for det er en del av historien som ikke er skrevet om tidligere. Nå må den fortelles, og jeg ga meg selv i oppgave å gjøre det, sier Gardell.
«Hele» Sverige gråt da siste episode ble sendt høsten 2012, og nylig ble det også kjent at BBC skal vise originalserien for sine seere.
Les også:
Skremselspropaganda
Kim Fangen så Tørk aldri tårer uten hansker da den gikk på svensk TV, og mener det er veldig bra at noen endelig tar tak i temaet. Han påpeker at det på begynnelsen av 80-tallet var en enorm frigjøring på gang, homofile mobiliserte på alle kanter i kampen for likeverdige rettigheter. Så dukket hiv-viruset opp.
– Flere brukte sykdommen som et argument mot homofili, og påsto at dette var Guds straffedom, minnes 53-åringen.
Da hiv-viruset først dukket opp, var naturlig nok kunnskapene om sykdommen også mangelfulle. Det skulle også ta flere år før de første, gode medisinene ble utviklet. I mellomtiden ble det foreslått både i Norge og Sverige at hivpositive personer skulle merkes med en tatovering i lysken, eller at smittede mennesker skulle interneres i egne leire.
Les også:
Helsedepartementet anslo på et tidspunkt at 100.000 nordmenn kom til å bli smittet. Dagbladet hevdet at et myggbitt også kunne spre viruset, og økte anslaget til 500.000.
Ved utgangen av 2012 viste tallene at det de siste 30 årene er blitt diagnostisert 5138 hivpositive i Norge. Mellom 4000–4500 av disse lever fortsatt, viser tall fra Folkehelseinstituttet.
Stigmatiseres fortsatt
Ifølge en av Norges fremste eksperter på hiv-viruset, lege Arild Mæland, er den medisinske gåten HIV løst. Tre piller daglig holder viruset i sjakk, slik at hivpositive personer kan leve et tilnærmet normalt liv, hvis vi ser bort fra bivirkninger fra medisinene.
Pillene gjør også at vedkommende i praksis nesten ikke er smittefarlig for andre mennesker. Likevel opplever mange hivpositive fortsatt å bli stigmatisert og presset ut av arbeidslivet eller andre sosiale sammenhenger.
Les også:
– I dag er sykdommen mer en psykisk enn fysisk belastning. Vi har kommet så uendelig kort siden 1980-tallet, og ser fortsatt de samme fordommene og uvitenheten, forteller Kim Fangen.
Han håper TV-serien vil treffe like godt her hjemme som den gjorde i Sverige, og at det kan føre til flere debatter rundt temaet.
– Tausheten vi møter i dag er veldig, veldig uheldig. Denne serien kan forhåpentligvis gi flere et innblikk i hva miljøet gikk igjennom på 80-tallet, og få flere til å åpne øynene for situasjonen vi er i i dag.