I Aftenposten får den svenske forfatteren Jan Guillou det glatte lag for en tekstpassasje i sin siste roman «Blå stjerne», hvor den norske motstandsmannen Max Manus er omtalt.
I boken hevder en av hovedpersonene at det var Max Manus som skjøt sjefen for det norske statspolitiet, Karl Alfred Marthinsen.
«Tyskerne henrettet bortimot tredve stykker som hevn. Ingen nordmann har forårsaket så mange landsmenns død som Max Manus», hevder en av bokas figurer mens de ser kronprins Olav kjøre åpen bil på vei mot Slottet i maidagene 1945.
Redd mange vil tro at det stemmer
Forfatter og førsteamanuensis Arnfinn Moland er blant dem som i et leserinnlegg i Aftenposten reagerer på påstandene om at Max Manus gjennomførte likvidasjoner.
Mette Manus mener anklagen mot hennes far fra Jan Guillou er grov.
Foto: NRKOgså Max Manus' datter Mette Manus reagerer.
– Dette er direkte løgn. Historikere har sagt at dette er feil, og vi vet at far aldri var med på likvidasjon. Bruk av fars navn på denne måten er en grov fornærmelse, sier hun til avisen.
Hun synes det er greit at forfattere har kunstnerisk frihet, men hun synes dette tilfellet er problematisk, fordi anklagen er grov og fordi Guillou er et kjent navn nettopp på grunn av sine historiske romaner. I tillegg viser hun til at veldig mye av det som står i romanen er historiske fakta, og at mange vil tro at påstandene om likvidasjonen stemmer.
– Er det riktig eller galt?
Jan Guillou advarer mot å bli så fornærmet over hva romankarakterer sier, og viser til at dette er en fiktiv replikk fra en romanfigur.
– Replikken spiller på er en diskusjon som fantes mellom hele den norske motstandsbevegelsen og eksilregjeringen i London: Er det riktig eller galt å gjennomføre sabotasjeaksjoner som gjør at tyskerne gjør represalier ved å skyte gisler? Den diskusjonen var sterkt levende under hele motstandskampen, og det er den jeg har henvist til her ved at to av hovedpersonene berører den, sier Guillou.
Mette Manus' bekymring for at sammenblandingen av historiske fakta og skjønnlitterære grep kan skape en feilaktig virkelighetsoppfattelse, har ikke Guillou forståelse for.
– Man kan ikke behandle historiske romaner som historie. Meningen med denne boken er å fortelle historien slik den opplevdes da, ikke hvordan vi kjenner til den i etterkant, sier Guillou til NRK.
– Skriver du dette for å provosere?
– Dette har vært en het diskusjon i Norge både under og etter krigen, og er ennå ikke avsluttet. Hva man enn sier om dette temaet, så er det noen som kommer til å bli forbannet, og andre som blir fornøyde, sier han.
