Hopp til innhold

Gassferje set fart på Vestlandet

Mellom Halhjem i Os og sørover til Sandvikvåg på Stord pendlar tre nye ferjer som går på naturgass. Dei er dei største og raskaste ferjene her i landet. Norge Rundt har vore med Raunefjord på den mest trafikkerte strekninga i Norge.

Me passerer Bergensfjord,søsterferja
Foto: Geir Rommetveit / NRK

Tre gassferjer

"Bergensjord","Fanafjord" og "Raunefjord" trafikkerer alle mellom Sandvikvåg på Stord og Halhjem i Os sør for Bergen. Dei blir drivne av gass frå Nordsjøen. Denne blir frakta med tankbåt frå Kollsnes til Halhjem, der det er store lagertankar på ferjekaien. Ombord i kvar ferje er det to gasstankar, der gassen er flytande og held minus 150 grader C.

Ferjedirigenten

Matros Willy Gåthe dirigerer sistebilen ombord
Foto: Geir Rommetveit / NRK
Klar for avgang-siste bil er ombord
Foto: Geir Rommetveit / NRK

Willy Gåthe har mange års erfaring med å dirigera bilane ombord og stua for å få plass til alle. Men på denne gassferja er det plass til 212 bilar, og her gjeld det meir å passa seg så han ikkje blir nedkjørt. Det går bare 5 minutt på å tøma og fylla ferja med bilar.

Maskinen

Maskinsjef Jarle Lysen sit langt frå maskinane
Foto: Geir Rommetveit / NRK

Maskinsjef Jarle Lysen ombord på "Raunefjord" er godt nøgd med gass som erstatning for diesel. "Det er miljøvennleg og ferja går raskt....eit teknisk vidunder!", seier han. Desse gassferjene brukar 40 minutt på turen som tok 55 minutt med ferjene som vart erstatta.

Kaptein utan ratt og ror

Kartlesaren på brua er mykje i bruk
Foto: Geir Rommetveit / NRK
Kaptein Johnny Slettevold
Foto: Geir Rommetveit / NRK

Johnny Slettevold er kaptein på "Raunefjord". Han var også kaptein på ferjene som gjekk Sandvikvåg-Halhjem tidlegare. Han sit med hendene på kvar sin vesle hendel, som han styrer med - når ikkje autopiloten gjer arbeidet. Det er trongt i innløpet til Sandvikvåg, og det krevst konsentrasjon. At ferjene går raskare enn før, betyr ikkje at det er meir risikabelt, meiner Johnny Slettevold.

Maten er viktig

Komle eller raspeball er populært ombord
Foto: Geir Rommetveit / NRK
Smilande kjøkkenpersonale på "Raunefjord"
Foto: Geir Rommetveit / NRK

Det er ikkje mange av passasjerane som ikkje stikk bortom matserveringa straks dei er oppe i salongen. Kvar dag går det an å kjøpa komle eller raspeball, og det går unna! Også svele er populært.

Bli med ombord i gassferja "Raunefjord" ; Norge Rundt fredag kl 19.30 på NRK 1

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober