2013 blir det store Munch-året, som skal markere at det er 150 år siden kunstneren ble født. Men kunstneren får langt fra den feiringen han fortjener, mener kritikere.
- Les også:
Mer til Ibsen-året
Mens det i 2006 ble brukt 44 millioner kroner på Ibsen-året, er det foreløpig bare satt av seks millioner kroner til den nasjonale markeringen Munch 2013.
Helt uforståelig, mener Hans Richard Elgheim, som eier og driver grev Wedel Plass Auksjoner, som arrangerer den årlige Munch-auksjonen.
– Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke Munch-året blir tilgodesett med minst like mye som Ibsenjubileet ble. Det virker som om statlige myndigheter mener Munch tilhører Oslo kommune, mens Ibsen tilhører oss alle, sier kunsthandleren til NRK.
– Store summer må til
Elgheim etterlyser midler til å løfte markeringen av Munchs 150-årsdag, både her hjemme og i utlandet.
– Her må man trå til med store summer. I alles bevissthet er Munch like stor som Ibsen, så jeg kan ikke forstå hvorfor ikke bevillingene er på samme nivå, sier Elgheim.
Statssekretær i Kulturdepartementet Mina Gerhardsen sier at det ikke er avgjort hvor mye regjeringen bevilger til feiringen neste år, men at det uansett ikke går an å sammenlikne de to jubileumsårene.
Sterke institusjoner bak
– Vi kan ikke rangere kunstnerne våre på denne måten. De er sterke i hvert sitt felt, og det er ulike typer jubileer. Det står to sterke institusjoner bak markeringen av Munch-året, og vi er sikre på at de kommer til å lage et flott arrangement, sier Gerhardsen.
- Les også:
Institusjonene hun sikter til er Munch-museet og Nasjonalmuseet for kunst, som har fått ansvaret for å arrangere markeringen av Munch-jubileet.
Nasjonalmuseet for kunst får en årlig støtte på en kvart milliard til formidling av Munchs verker.
– For Oslo-sentrert
Det eneste som foreløpig er klart av planene for Munch-året, er at det skal arrangeres en jubileumsutstilling på sommeren. Den skal vises på Munch-museet og Nasjonalmuseet for kunst, som begge ligger i Oslo.
På Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø frykter museumsdirektør Knut Ljøgodt at de to museene i Oslo ikke vil gjøre nok for å la resten av landet delta i markeringen av Munch-året.
– Det er underlig at noe som kalles et nasjonalt jubileum skal forbeholdes Oslo-områdets publikum, sier museumsdirektøren.
Ønsker utstillingsturné
Ljøgodt ønsker seg en utstilling som kan sendes rundt til utvalgte kunstinstitusjoner rundt om i landet, slik at de også kan markere Munch-året på en verdig måte.
– For små institusjoner med små ressurser det nesten umulig å arrangere markeringer av Munch-året på egen hånd, så vi vil gjerne ta del i den nasjonale markeringen.
- Les også:
Mye annet å stri med
Kunsthistoriker Ina Johannesen mener også at programmet for Munch-året foreløpig ser tynt ut.
– Jeg tror den planlagte jubileumsutstillingen blir veldig bra, men savner andre arrangementer, spesielt utstillinger andre steder i landet og i utlandet, sier hun.
Johannesen mener også det kan være behov for å sette flere krefter inn i organiseringen av jubileet.
– Munch-museet og Nasjonalmuseet for kunst har hatt mye annet å konsentrere seg om, med egne utstillinger, debatt om nytt Munch-museum og andre ting. Kanskje burde man derfor satt på noen ekstra ressurser og inkludert flere i planleggingen av Munch-året, sier kunsthistorikeren.
- Les også:
– Har planer for resten av landet
Audun Eckhoff, direktør ved Nasjonalmuseet for kunst, forklarer at det er knyttet store utfordringer og kostnader til å spre markeringen av Munch-året rundt om i landet.
– Mens Ibsens verker kan settes opp over alt, når som helst, er Munchs originalverker litt vanskeligere å spre. Derfor vil ikke utstillingen i Oslo vises andre steder.
Men Eckhoff forsikrer at markeringen av Munch-jubileet ikke bare vil bli for Oslo-publikummet.
– Dette vil falle på plass etter hvert som programmet blir tydeligere. Vi jobber med digitalformidling og håper å kunne formidle noen av verkene også utenfor Oslo, sier museumsdirektøren.
Usikkerhet om pengene
Men Eckhoff er klar på at det er usikkerhet rundt finansieringen av jubileumsmarkeringen, og at museet ønsker seg mer penger.
– Vi jobber ut fra å sikre mer finansiering enn det vi har nå. Foreløpig er det usikkerhet om hvor mye vi får, og vi bør ha hovedfinansieringen klargjort i løpet av det neste halve året.
Statssekretær Mina Gerhardsen lover å se på Nasjonalmuseet forslag, som legges fram for Kulturdepartementet i slutten av mars.
– Nasjonalmuseet sier de trenger minst 20 millioner kroner. Kommer det så mange penger på bordet?
– Det kan jeg ikke si noe om nå. Budsjettet må behandles først, avslutter Gerhardsen.