Hopp til innhold

Advarer mot høye honorarkrav fra musikere

Dersom en musiker skal ha 4100 kroner for en spillejobb, vil ingen ukjente artister få noen oppdrag, tror konsertarrangør.

Alexander Struve

ADVARER: Alexander Struve, som driver bluesklubben Buckleys i Oslo tror at mange vil tape på det han mener er høye honorarkrav for musikere.

Foto: Petter Sommer, NRK

Musikernes Fellesorganisasjon har nylig vedtatt anbefalte satser for frilanshonorar for sine medlemmer. For såkalte klubb- og dansejobber anbefales musikerne å ta 4100 kroner for en jobb.

Musikere er nemlig lei av luselønn. Honorarene har stått stille i mange år, samtidig som det har blitt flere utøvere som kjemper om jobbene. Men minstehonoraret er altfor høyt, mener kritikerne.

16.000 kroner for et band på fire

Alexander Struve, som driver Buckleys, et av Norges travleste konsertsteder i hjertet av Oslo, rister på hodet av kravene.

Klubben hans er en bluesbule og arrangerer mer enn 200 konserter i året. Nivået varier, noe som gjenspeiler seg i billettprisene. Noen av konsertene er helt gratis, hvor nye artister får vise seg frem. Andre konserter her koster opp mot 300 kroner.

Dersom Buckleys må betale alle som står på scenen minst 4100 kroner, er det mange som vil tape, tror Struve.

– Da må vi legge ned, sier han.

– Er det per person? Det går jo ikke om et band på fire personer skal ha 16.000 kroner. Da skal det være stappfullt her og med billettpriser på 300 kroner. Å gå på en klubb og betale 300 kroner er det ikke så mange som gidder. Om det skulle bli slik, så vil ingen ukjente band få spillejobber. Da vil vi bare ha kremen her, sier Struve til NRK.

– Altfor høyt krav

Kristin Haagensen

STÅR PÅ KRAVA: Kristin Haagensen i Musikernes Fellesorganisasjon mener at situasjonen blir svartmalt.

Foto: Åsa Maria Mikkelsen

Også Gry Bråtømyr i Norske konsertarrangører mener kravet er altfor høyt..

– Det er et ganske høyt krav, og det tror jeg veldig mange arrangører vil ha problemer med å imøtekomme, sier hun.

Likevel varsler hun at de vil se på dagens honorarnivå.

– Hvis hvis frilansernes honorar har stått bom stille i 10 år, så er det noe vi må se på. Men å hoppe fra 2500 kroner – som vi ser for oss – til 4100 kroner, vil by på store problemer.

Men dette er å svartmale situasjonen, mener Kristin Haagensen i Musikernes Fellesorganisasjon.

– Jeg tror heller det skaper større forståelse for at det å utøve musikk også er et yrke som krever et visst honorar.

Støtter kravet

Musikerne Hanne Vatnøy og Christine Wilhelmsen, som snart skal på turne til Japan, støtter kravet om minstelønn. Til sammen har de mer enn 15 års musikkutdanning. Likevel er det langt mellom hver gang de kan heve en vanlig dagslønn på spillejobber.

– Mange tenker at musikere gjør det de gjør bare fordi det er noe de brenner for og synes er aller mest gøy. Og derfor trenger man ikke å få så mye betalt fordi dette gir så mye tilbake. Men det er ingen i andre bransjer som blir bedt om å jobbe gratis, sier Christine Wilhelmsen.

Hanne Vatnøy og Christine Wilhelmsen

MUSIKERE: – Det er ingen i andre bransjer som blir bedt om å jobbe gratis, sier musiker Christine Wilhelmsen (til venstre), som skal på turné i Japan sammen med Hanne Vatnøy.

Hun sier dette om kravet fra musikerorganisasjonen hun er organisert i:

– Jeg synes det er veldig lurt. Da får vi som er medlemmer noe å slå i bordet med, når vi kan vise til satsene som vårt fagforbund sier at vi kan ta.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober