Frihetens symbol
er en kvinne. Slik ordet frihet er hunkjønn på latin. Ofte står hun med hevet fane som hos Delacroix eller fakkel slik som Frihetsgudinnen i New York. I Sovjets sosialrealistiske bilder og skulpturer holdt hun sigden. Etter den store franske revolusjonen i 1789 dukket det opp antikke skulpturer av Friheten i hele landet. Og da Eugène Delacroix (1798 - 1863) malte sitt berømte bilde "Friheten på barrikadene" (La Liberté guidant le peuple) fra oppstanden i Paris i 1830, sto hun midt i bildet som opprørernes store inspirator.
Eugène Delacroix: "Friheten på barrikadene" 1831. Foto: Musé Louvre.
Oppstanden i 1830
kalles gjerne julirevolusjonen. Bakgrunnen var at kong Karl 10. ville avskaffe pressefriheten. Og borgerne fikk også med seg arbeidere i en av de mest effektive oppstandene som har vært. På kort tid bygget man barrikader i gatene. Etter tre dager var kampen over, og Ludvig Filip av Orléans ble utropt til ny konge. At det ble nødvendig med stadig nye oppstander, er en annen historie.
Vårt temavalg
I Kunstreisen ser vi på den politiske situasjonen i Frankrike som førte til oppstanden. Vi ser på Delacroix' maleri som siden den gang er blitt stående som selve "revolusjonsbildet". Og vi begrunner hvorfor vi tar for oss dette bildet akkurat nå, nemlig de to lignende oppstandene som nettopp har vært i Paris og i Nepal. Begge steder var det opprør mot en øvrighet som begrenset folks frihet. "Friheten" måtte med andre ord igjen på barrikadene og inspirere til kamp. Og folket vant.
Sendetider
NRK P2 lørdag 13. mai 2006 kl 17:30 med reprise tirsdag kl 20:30 og onsdag kl 13:03.