Denne uken frigis brevene og testamentene til 278.000 britiske soldater som døde under første verdenskrig. Dermed kan de etterlatte for første gang lese soldatenes siste ord – hundre år etter at de ble skrevet.
«Jeg klargjør meg for en forflytning til fronten, og jeg er veldig lei meg for at jeg ikke får se dere alle en siste gang. Men kjære mor, ikke vær redd, kanskje kommer jeg hjem igjen», skrev 19 år gamle Joseph Ditchburn den 6. august 1914. Storbritannia hadde erklært krig mot Tyskland to dager tidligere.
Menig Ditchburn og hans medsoldater ble oppfordret til å oppbevare brev og testamenter i lommeboken sin, slik at papirene, om det verste skulle skje, ville bli sendt hjem til de etterlatte.
Nesten 300.000 soldater gjorde dette, men mange av brevene deres ble aldri sendt. Noen inneholdt strategiske opplysninger det militære ikke ville ha på avveie, andre ble sensurert fordi de fortalte om sviktende moral blant de britiske troppene.
Åpnes for alle
Mange tusen brev ble holdt tilbake av den militære ledelsen, og har siden aldri blitt offentliggjort eller levert tilbake til dem de var skrevet til. Før nå.
Det britiske justisdepartementet har i samarbeid med firmaet som lagret brevene nå digitalisert alle dokumentene. Torsdag denne uken åpnet en statlig nettside der publikum kan skrive inn navn og dødsår på alle engelske og walisiske soldater som har omkommet en gang mellom 1850 og 1986.
Etter å ha registrert din e-postadresse og betalt £6, vil du så motta alle dokumenter på den du søker etter.
Dermed vil brev, testamenter og offisielle papirer som beskriver dødstidspunkt og dødsårsak være tilgjengelig for alle som måtte søke etter dette.
– Uvurderlig ressurs
Historikeren Jon Cooksey, som også er redaktør for The Western Front Assosiations magasin «Stand To!», sier til The Guardian at brevene er en uvurderlig ressurs. Han har allerede gjort et dykk i arkivet.
Blant funnene hans er blant annet bestefaren til Mick Fleetwood fra Fleetwood Mack. I motsetning til hva Fleetwood-familien har trodd, døde ikke bestefaren i et mislykket angrep på de tyrkiske troppene ved Gallipoli, han døde i stedet flere måneder senere av dysenteri på et maltesisk sykehus.
En rekke familier får nå vite den egentlige dødsårsaken til slektningene deres som døde i løpet av krigen.
I periodene med de største tapene i 1917, skal så mange som tre britiske infanteribataljoner ha blitt drept eller skadet per dag.
«– Hold motet oppe»
I sitt brev til sin mor skildrer menig Ditchburn resignasjonen og håpløsheten soldatene opplevde.
«Åh, det er rett og slett deprimerende her med lyden av folk som skynder seg for å se konene og mødrene sine før de reiser av gårde, det er fælt å se voksne menn besvime i rekkene, en mister motet av å se sånt.
Og kjære mor, hold motet oppe. Jeg kommer til å klare meg, det er tusenvis av andre mødre og slektninger i samme situasjon som deg. Og hvis jeg skulle dø, så dør jeg med et godt hjerte og med all din kjærlighet i hjertet mitt.»
Registrene viser at Ditchburn døde den 10. oktober, drøye to måneder etter at han skrev dette brevet.
