- Vi synes det er betenkelig å fortsette med den praksisen vi har hatt til nå. De ideologiske, humane og ytringsfrihetsmessige hensyn må telle mer enn de praktiske, sier Karsten Alnæs.
Han understreker at det er rent praktiske grunner til at forfatterforeningen ikke tidligere har tillatt medlemsskap for forfattere som ikke skriver på norsk eller samisk:
Språkkunnskap
- Det er forfatterforeningens litterære råd som skal vurdere om tekstene er gode nok til at forfatterne kan opptas som medlemmer. Og ingen i det litterære råd leser farsi eller urdu. Men nå vil vi altså endre på denne paragrafen, sier formannen.
Åpner opp
Dermed strekkes hånda omsider ut til flere forfattere som bor i Norge, men som skriver på et annet språk enn norsk eller samisk. Som for eksempel etioperen Abera Lemma:
- Vi er mange forfattere og journalister her i Norge med utenlandsk bakgrunn, som ikke har noen egen forening. Dermed blir vi stående svært alene som forfattere.
Solid bakgrunn
Men Abere Lemma vil ikke stå alene som forfatter. Det har han likevel gjort etter at han kom til Norge som flyktning for ett år siden. Bak seg har Abere Lemma 8 bøker på amharisk, det offisielle etiopiske språket, og før han flyktet fra et sensurerende regime, var han generalsekretær i den etiopiske forfatterorganisasjon.
Men å bli medlem i Norge, selv om han nå bor her, har fram til nå vært umulig.
Nå kan han snart gå til Den norske Forfatterforening for å bli vurdert, for på årsmøtet lørdag og søndag foreslås nye regler for medlemsskap.
Av Steinar Birkeland
Sendt i Kulturnytt, NRK P2, 23.mars 2001