Hopp til innhold

«Bølgen» trakk det lengste strået

Filmselskapet Fantefilm og regissør Roar Uthaug fikk en uventet julegave. Norges første katastrofefilm, «Bølgen», får 16 millioner kroner i filmstøtte av Norsk filminstitutt.

Filmen "Bølgen"

Bildet er ikke virkelig. Det er illustrasjon for filmen «Bølgen».

Foto: Fantefilm

«Bølgen» blir en film som viser hvordan Geiranger kan bli rasert når fjellet raser ut og forårsaker en monsterbølge.

– Det blir den første ordentlige katastrofefilmen som blir laget i Norge. Den blir spektakulær, og har er en spennende historie med helter og heltinner, forteller avdelingsdirektør i Norsk filminstitutt Ivar Køhn til NRK.

– Kan skje

Det er Tafjord-ulykken i 1934 og faren for fjellskred på Åkneset som satte filmskaperne på ideen til «Bølgen».

40 mennesker mistet livet i flodbølgen i Tafjord. Når fjellskredet går på Åkneset, kan en flodbølge rasere tettsteder som Geiranger og Hellesylt.

Fortsatt er det fare for at steinmasser kan rase ut i fjorden og skape en flodbølge.

– Filmen tar utgangspunkt i noe som kan skje. Det er ikke sikkert at det skjer på denne måten, men det er et godt utgangspunkt for en god film, sier Ivar Køhn.

Uventet julegave

Roar Uthaug

Roar Uthaug skal regissere filmen «Bølgen»

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Det var regissør Morten Tyldum og produksjonsselskapet Filmkameratene som opprinnelig fikk 16 millioner kroner i støtte til å lage en storfilm om den norske sjøhelten Tordenskjold.

Tyldum fikk en annen regijobb i Hollywood, og produsentene måtte betale tilbake støtten.

Fantefilm står bak filmer som «Fritt vilt» og filmatiseringen av Jo Nesbøs «Arme Riddere». Skrekkfilmen «Fritt vilt» var regissør Roar Uthaugs første helaftens spillefilm. Hans siste er filmen «Flukt».

Basert på tenkt virkelighet

Tafjordulykka

Slik så det ut i Tafjord etter at fjellskredet løsnet i 1934.

Foto: Arkivet, Aalesunds museum

– Filmmanuset bygger på hendelser som det er lettere for nordmenn å leve seg inn i enn om det hadde dreid seg om truende romvesener, sa regissør Roar Uthaug da filmplanene ble kjent.

«Bølgen» er fiksjon, men med et realistisk bakteppe. Det blir en film om vanlige mennesker som blir satt i en ekstrem situasjon.

– Det er en historie om hva som hvordan mennesker reagerer når det skjer en sånn katastrofe, og hvordan de tar vare på hverandre i en slik situasjon, sier Ivar Køhn.

Dette var filmkonkurrentene:

Disse konkurrerte om filmstøtten

Selskap

Tittel

Beløp

Regissør

Filmkameratene

Operasjon Arktis

6 millioner

Grethe Bøe

Storm Rosenberg

Quisling

17 millioner

Marius Holst

Filmkameratene

Børning

15 millioner

Hallvard Brein

Paradox

Birkebeinerne

16 millioner

Tommy Wirkola

Red Squair Ventures

Orions belte

15,5 millioner

Peder Nordlund

Tordenfilm

Knutsen og Ludvigsen

12,3 millioner

Rasmus Siversten

4 1/2 Fiksjon

Kongene på Bjerke

11,5 millioner

Ole Endresen

Storm Films

Kaptein Sabeltann og jakten på Den Sorte Dame

14,9 millioner

Roar Uthaug

Fantefilm

Bølgen

18 millioner

Roar Uthaug

Fantefilm

Bakvendtland

14 millioner

Magnus Martens

Paradox

Broren til bror min

10 millioner

Hallvar Witsøe

4 1/2

Skinndød

12 millioner

Patrik Syvertsen

4 1/2

My & Michelle

11 millioner

Mathias Fürst

4 1/2

Ja, vi elsker

11,5 millioner

Eva Sørhaug

Ekspander/minimer faktaboks

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober