Hopp til innhold

Slående lesning

Det er mye godt å si om ”Den første av dine aller siste sjanser”, Vidar Kvalshaugs siste novellesamling, synes denne anmelder.

Vidar Kvalshaug
Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX

Tittelen på Vidar Kvalshaugs nye novellesamling, ”Den første av dine aller siste sjanser”, inneholder langt på vei en slags oppsummering av moralen i disse fortellingene: Det er ikke sikkert det er for sent. Du må alltid håpe på – gjøre det du kan – for å bli tildelt en sjanse til.

Det gjelder Rolf og Ingrid i tittelnovellen – der de sakte, men uhyre og skremmende sikkert glir fra hverandre uten at Rolf forstår hvorfor. Det vil si; det er Ingrid som blir fjern for ham.

Det hjelper ikke å bekymre seg om hullet i hyttetaket som slipper regnet inn i stua. Det er noe som må ut og frem før det er for sent. Og; det er Rolf selv som sitter med nøkkelen.

Dette er ikke munter lesning. Tematikken ligger gjerne i sorg, følelse av fare, uro for hva som kan skje og dermed; måter vi mennesker takler angsten på. Med andre ord; ikke alltid på beste måte.

Samtidig; det finnes en mulighet til å snu – om ikke til det beste, så i alle fall til noe bedre enn det verste. Det gjelder sønnen i åpningsnovellen, ”Pure Magic” som i farens begravelse dropper talen og i stedet hyller den døde med den største æresbevisningen han kan tenke seg.

Kledelig språk

Kvalshaugs fortellinger foregår i et vest-/nordvestlig landskap – anvisningene er diskrete, men tydelige – i et språk som kler fortellingene perfekt.

Som novellist er Kvalshaug ingen spesielt fåmælt forfatter. Setningene hans kan i blant være direkte lange, men samtidig besjelet med en billedkraft leseren bare må glede seg over.

Som her, fra ”En bror i enden av gloa”: ”Øyvind tar fram en lapp fra jakkelomma, bretter den ut, forsiktig som den spåen som ble myk i hendene på et barn og som forutsa livet ditt og veien videre om du valgte farge fire ganger”.

Som ofte ellers når vi stilles overfor virkelig gode noveller, er det slående hvordan Vidar Kvalshaug evner å hive leseren inn i en historie som for lengst er i gang og å avslutte den delen han vil vise oss uten hensyn til om det egentlig er slutt. Jeg mener; slutt i episk romanforstand.

Og; selv om leseren egentlig ikke er i tvil om hva utgangen blir til slutt, vil det ikke overraske om det ikke vil være flere syn på saken. Ei heller om jeg selv velger andre utganger neste gang jeg leser ”Den første av dine aller siste sjanser”.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober