På General Hospital i Liverpool fødte Mary McCartney en liten guttepjokk 18. juni 1942. Pjokken ble med verdighet navngitt Paul. Sammen med faren James "Jim" McCartney, bodde de i middelklasse-strøket Anfield i Liverpool. I 1953 tok Paul, som en av 4 blant 90 elever, "11-plus"-testen, en test som på den tiden ble gitt til elever på grunnskolen i 11-årsalderen. Dette resulterte i at han slapp andre trinn på grunnskolen, og hoppet direkte til Liverpool Institute. På skolebussen til og fra instituttet, møtte han George Harrison, som bodde like i nærheten av Paul.
I 1955 flyttet familien McCartney til Allerton, der moren fikk jobb som jordmor. Hun jobbet hardt, og syklet til jobb i alt slags vær. Paul hadde en lykkelig oppvekst helt til han ble 14 år, da hans mor døde av brystkreft. (Dette i sin tørn, gjorde at Paul McCartney og John Lennon fikk et særs godt forhold etter at de møttes i 1957. John hadde også mistet moren sin da han var 17). Paul tok morens død veldig tungt.
Faren til Paul, var jazzmusiker, og motiverte Paul til å begynne med musikk. Etter at Pauls mor døde, ga faren han en trompet. Etter hvert fant Paul ut at han heller ville spille gitar, og stampet trompeten for 15 pund. Det ga han råd til å kjøpe en akustisk gitar. Venstrehendt som han var, måtte han snu strengene på gitaren, noe han selv fant ut at han kunne gjøre etter å ha sett en plakat med bilde av en venstrehendt gitarist som hadde gjort det samme. Allerede i 1956 skrev Paul sin første sang, "I Lost My Little Girl".
Hardtarbeidende
Fra moren hadde Paul arvet sansen for hardt arbeid, og fra faren, trangen til å underholde og tilfredsstille publikum. Dette er trolig årsaken til at Paul var den beste instrumentalisten i The Beatles, og "flinkisen" i bandet. I følge Pauls yngre bror, Michael, kunne Paul på en avbalansert måte manipulere situasjoner til sin egen fordel, noe som er lett å høre på bass-spillinga i The Beatles.
Paul ble inspirert av rockemusikere som Bill Haley, men ikke minst av kongen selv, Elvis Presley. Øving ble en besettelse, og han prøvde å kopiere den musikken han hørte på. Han tok til seg "Teddy Boy"-imaget, en stil som innebar å gå med langt hår (i den tiden), bakovergreid, rikelig ismurt brylkrem, samt lange dressjakker.
Møtet med John Lennon
Til tross for at han brukte mye tid på jenter, rock og klær, gikk tiden på Liverpool Institute nærmest av seg selv, og han fikk gode karakterer på prøver og innleveringsoppgaver. Det var ikke mange som tvilte på hans talent, - heller ikke hans kamerat Ivan Vaughan, som tok han med til en konsert med The Quarrymen i Woolton Village Fete. Der ble 15-årige Paul introdusert for John Lennon, som den kvelden hadde tatt seg en dram eller tre. De fant fort tonen, og Paul viste John noen nye gitarakkorder og et par låter han kunne. John syntes det ha hørte var bra, og etter et par dager ble Paul invitert til å bli med i The Quarrymen. Paul takket ja, for å spille i The Quarrymen betydde at han fikk spilt for publikum. Det var også bra for John, for han kunne legge fra seg banjoen og lære seg å spille gitar av Paul. John ble også inspirert til å skrive låter etter at han ble kjent med Paul. Som låtskrivere ble de fort enige om å signere alle sine låter med "McCartney-Lennon", men etter første plata endret de til "Lennon-McCartney".
Etter hvert begynte de to å skulke skolen for å øve hjemme hos Paul, og selv om Paul gjennomførte utdanningen sin som den eneste av gutta i The Beatles, var det ingen tvil om at det var musikken som ville bli hans bane. 15 år gammel, spilte Paul sin første konsert med The Quarrymen, forløperen til The Beatles, på The New Clubmoor Hall i Liverpool, fredag 18. oktober 1957.
Radarparet John og Paul sto for brorparten av låtene til The Beatles.
Paul McCartney står oppført i Guinness rekordbok som den mest fremgangsrike musiker og komponist i populærmusikkens historie, med 60 gullplater og over 100 millioner solgte singler.
