Les mer om bladene:
KingsizeBackstageMuteScreamPuls
- I løpet av årets syv første måneder har vi solgt musikkblader for over 5,2 millioner kroner. Det er en økning på vel 11
Backstage: Merker medvind.
prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Hvis vi bare ser på norske blader som Mute, Backstage, Scream og Kingsize, har økningen faktisk vært på over 100 prosent, opplyser produktsjef i Inter Press, Knut Evensen.
Inter Press distribuerer så å si alle utenlandske og norske blader som ikke sorterer under Bladsentralen (dvs. Hjemmet Mortensen og Egmont) til Narvesen, bensinstasjoner, matbutikker og andre kiosker og utsalgssteder hvor det selges blader.
Fordoblet norsksalg
Mens den totale økningen vitner om at musikkblader (sammen med livsstilblader) for tiden seiler i medvind, har den oppsiktsvekkende store norske økningen en mer naturlig forklaring: lanseringen av
Kingsize: Stabilt opplag.
Mute vinteren 2002.
- Men selv om vi holder Mute utenfor, er det fortsatt en vekst i det norske musikkbladmarkedet, og særlig innenfor pop/rocksgmentet, påpeker Evensen.
Forventninger og skepsis
Da Mute ble lansert under by:Larm i Kristiansand sist februar, var det mange som uttrykte stor glede over endelig å ha et norsk musikkblad igjen. Men det var også mange som ga åpen uttrykk for sin skepsis, med tanke på bladets muligheter til å overleve og klore seg fast i markedet.
Ett halvt år og fire utgaver er kanskje litt for lite til å trekke sterke konklusjoner, men tallene for de tre første Mute-
Scream: 200.000 i overskudd.
bladene er oppløftende lesing både for redaktør Marianne Jemtegård og hennes utgiver, Gekko Publishing.
Kurven peker oppover
Mute trykkes i et opplag på 15.000, og siste nummer det foreligger salgstall for solgte 10.000.
- Salgskurven har vært nokså stabil, men likevel med en liten stigning fra nummer til nummer. Vi tar dette som et tegn på at behovet for et skikkelig musikkblad som vi på forhånd mente eksisterte, faktisk eksisterer, og at vi har klart å lage et blad av høy nok kvalitet til å fylle dette behovet, kommenterer Jemtegård Mute-tallene.
Trygt hos Gekko
Hun uttrykker også stor tilfredshet med å ha
Puls: Null kroner inn og null kroner ut.
havnet hos Gekko Publishing.
- Gekko kjenner bladproduksjon og har ressurser på de fleste feltene innenfor dette området. At så mye kan gjøres her på huset, sparer vi selvsagt mye på. Dermed begrenser utgiftene seg stort sett til redaksjonell drift og trykking av bladet.
Lav lønn
Foruten Marianne, er to av Mute-medarbeiderne (deltids-) ansatt i Gekko.
Resten av den store staben er frilansere, som lønnes for hver sak de leverer. Marianne vedgår at frilanssatsene definitivt ikke er all verden å skryte av, men Mute er likevel det eneste norske musikkbladet av denne typen som betaler sine medarbeidere.
Ingen lønn
Verken Scream, Backstage, Puls eller Kingsize utbetaler lønn til staben sin.
- Vi har gått konkurs tidligere, så nå foretar vi oss ingenting hvor vi ikke allerede på forhånd vet at kostnadene er dekket inn, forteller Arild Rønsen, redaktør i Puls.
Lenge siden gullalderen
Arild Rønsen overtok redaktørkrakken i Puls da bladets grunnlegger og redaktør Tore Olsen og hans redaksjon i misnøye med eieren brøt ut og i stedet startet Beat.
Etter den tid lå de to rivalene i "evig" konflikt, men samtidig blir denne 1980-tallsepoken gjerne omtalt som gullalderen for norsk musikkpresse. Med profilerte skribenter og stor gjennomslagskraft som trendsettere, om enn ikke like solide økonomisk.
Bare sporadisk Puls
Både Beat og Puls gikk konkurs, og siden påske 1998 har Puls kun kommet med tre "spesialutgaver", og varsler nå enda et nummer i handelen i november.
- Bladet blir på 64 sider i klassisk gammel Puls-stil, med produksjonskostnader på totalt 90.000 kroner. Men vi går ikke i trykken før vi har minimum kr. 100.000 inne i annonser. Vi har ikke midler til å tåle tap, og tar derfor ingen sjanser, konstaterer Rønsen.
Oppdatert på nett
Selv om papirutgivelsene av Puls er høyst sjeldne og uregelmessige, har bladet en daglig oppdatert nettside.
Ifølge Rønsen går det "null kroner inn og null kroner ut" på nettet, og hensikten med Puls nettsider er derfor utelukkende å holde navnet varmt.
- I påvente på at vi en eller annen gang muligens kan tjene penger på det vi gjør, har vi valgt denne ubetalte og idealistiske organiseringen, sier Rønsen som støtter seg til en redaksjon bestående av 7-8 medarbeidere.
Frynsete lønn
Også Scream bruker "frynse"-metoden som avlønningssystem for sine medarbeidere.
Frode Øien har vært metal-bladets redaktør siden oppstarten for 13 år siden, og han kan glede seg over et jevnt tilsig med kjøpere, slik at bladet nå har passert 5.500 solgte eksemplarer i snitt.
- Scream har hele tiden vært et hobbyprosjekt, hvor medarbeiderne skriver fordi de er engasjert i musikkstilen og samtidig liker å skrive, forteller Øien.
Reportasjeferietur
I fjor gikk bladet med 200.000 kroner i overskudd, og selv om ingen hever lønn, presiserer Øien at den gode økonomien kommer staben til gode.
- Vi har investert i bra datautstyr som redaksjonen kan benytte også utenfor arbeidstid, samtidig som vi bruker mye på reportasjereiser. Og i forlengelsen av disse, er det vanlig at journalistene tar litt ferie, og da er jo reisen deres allerede betalt.
Backstage i siget
Mens Scream holder seg til den tradisjonelle delen av heavy metal, har Backstage profilert seg som en rendyrket rockavis. Etter tre år på markedet har salget økt gradvis til dagens 5500-6000.
- Vi har merket en klar medvind de siste par årene, bekrefter bladets redaktør Terje Nilsen. Backstage utkommer seks ganger i året med 28 sider hver gang, men også her er "no pay"-modellen rådende for staben.
-Vi er en gjeng med idealister. Vi har ikke store ressurser, men vi har et viktig formål med de små ressursene vi besitter, hever Nilsen.
Alene på markedet
Det samme gjør også Bård Øvervoll, på vegne av hiphopbladet han er redaktør for, Kingsize.
- Vi er det eneste norske hiphopbladet på markedet, så det er klart vi betyr noe og at vi har en funksjon for miljøet her hjemme. Vi har en nokså ung målgruppe, men opplaget på 5000 har ligget nokså stabilt siden starten for to år siden, og vitner om at vi har etablert oss i det norske hiphopmarkedet, uttaler Øvervoll.
Supplerer de norske
Knut Evensen i Inter Press bekrefter at utenlandske blader som engelske Mojo, Uncut og Q alle vokser i det norske markedet, men i stedet for å stjele markedsandeler fra de norske, ser de mer ut å være et interessestimulerende supplement.
- At interessen for norske musikkblader har økt, skyldes dels en generell økning i interessen for denne slags stoff, men også at det etter hvert er blitt vanlig at engelske aviser og blader omtaler norsk musikk. Seinest med Mojo, som anmelder Øya-festivalen i sitt siste nummer. Dette er opplagt med på å øke interessen for norsk musikk og norsk musikkpresse her hjemme, fastslår Evensen.