Kritiserer OL-klesprodusenter for manglende åpenhet rundt leverandører

Debatten om norske klesprodusentenes åpenhet rundt underleverandører i lavkostland blusset opp etter fabrikkollapsen i Bangladesh i fjor vår, der 1129 mennesker omkom.

Etterforskningen avdekket flere kritikkverdige forhold ved fabrikken, som produserte klær for flere kjente europeiske merker og kjeder, og gjorde at flere klesprodusenter inngikk avtaler om bedre sikkerhet og rettigheter for arbeiderne.

Ulykken tydeliggjorde også at svært få av de store klesmerkene offentliggjør lister over sine underleverandører, slik at samfunnet får innsyn i hvordan klærne produseres.

NRKs gjennomgang av norske tur- og vinterklesmerker i fjor viste at kun to av ti norske produsenter offentliggjorde leverandørlistene sine.

Les også: Derfor holder de leverandørlistene skjult | Her lager de billigklærne

– Henger etter i etikkarbeidet

Åpenhet rundt leverandørlister er viktig for at forbrukere, medier og arbeidstakerorganisasjoner skal ha mulighet til å sjekke at varene produseres på en forsvarlig måte, både med tanke på miljø og arbeidsvilkår, sier leder Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender.

– Vi har sett at mange av de store kleskjedene nå legger ut sine lister offentlig på egne hjemmesider, og det gjør det mye enklere å bidra til bedre arbeidsvilkår i tekstilbransjen. Ulykken i Bangladesh var en vekker, men vi vet at store deler av bransjen fortsatt er plaget med dårlige arbeidsvilkår, sier Hermstad.

Til OL i Sotsji har Olympiatoppen valgt ut tre klesprodusenter som offisielle leverandører av OL-kolleksjonen: Dale of Norway, Moods of Norway og Phenix.

Idrettsforbundet og Den olympiske komité er medlem av initiativet Etisk handel, som pålegger samarbeidspartnere å innhente egenerklæringer om miljø, etikk og arbeidsvilkår fra sine underleverandører.

Men Etisk handel er ingen sertifiseringsordning, påpeker Hermstad.

– Etisk handel er selv nøye på at de ikke er noen etisk merkeordning eller garanti, medlemskap viser bare at man har en vilje til å jobbe med saken.

Ingen av produsentene av årets OL-kolleksjon har i utgangspunktet åpent tilgjengelige leverandørlister på nett.

– Vi synes det er uakseptabelt at de tre hovedleverandørene til OL ikke praktiserer åpenhet. Det viser at de henger langt etter i etikkarbeidet, og det burde utøverne ta opp med produsentene, sier Hermstad.

– Det hadde hjulpet på det olympiske omdømme at man ikke drev med et slikt hemmelighold, sier Hermstad.

Flere norske produsenter, som Stormberg og Helly Hansen, har praktisert åpne leverandørlister i mange år allerede. Andre, som svenske Hennes & Mauritz, har snudd og offentliggjort leverandørlistene sine etter press fra media og forbrukere.

Men ingen av de tre offisielle OL-leverandørene deler leverandørinformasjon uoppfordret.

– Har ikke tenkt på det

Den kinesisk-eide, Tokyo-baserte klesprodusenten Phenix har i over 20 år har vært leverandør av klær til det norske alpinlandslaget. Når NRK kontakter selskapets norske importør Interplaza, får vi oversendt egenerklæringer fra de tre fabrikkene i Japan, Taiwan og Vietnam som produserer OL-klærne.

– Interplaza ber rutinemessig Phenix om denne typen dokumentasjon, som de innhenter fra sine leverandører og gir videre til oss, sier daglig leder i Interplaza, Per Gunnar Haugen til NRK.

Haugen sier importøren gjør det de kan for at informasjon om produksjonsvilkårene skal deles, men at de som norsk importør har begrenset innflytelse over selskapets åpenhetspraksis.

– Vi er veldig opptatt av åpenhet og at all informasjon skal deles, og gjør det vi kan for at informasjon skal deles, men her er vi én importør av mange.

– Phenix deler informasjon på forespørsel, og mener at de ivaretar åpenhet på denne måten. Vi styrer ikke Phenix' hjemmeside, så vi kan bare innhente informasjonen som blir etterspurt, og så dele den videre, sier Haugen.

Bedriften Dale of Norway, som leverer strikkeklær til kolleksjonen, deler ikke leverandørlister på nett, men fremhever overfor NRK at de strikker alt av klær i Norge. I perioder med høy produksjon bruker de imidlertid firmaer i Polen og Italia til montering og etterbehandling av plaggene.

– Vi har hittil ikke hatt noen etterspørsel etter åpne leverandørlister, og har rett og slett ikke tenkt på at det er et behov for det. Imidlertid har vi ingenting å skjule. For det første strikker vi alt i Norge, samt at vi ellers bruker trygge kvalitetssikrede og sertifiserte leverandører av råvarer, sier eier Hilde Midthjell til NRK.

– Hva er deres holdning til åpne leverandørlister?

– Det høres ut som en fornuftig og god tanke, selv om vi som sagt ikke har tenkt så mye på det før dere kontaktet oss, sier Midthjell.

Deler, men ikke med publikum

Moods of Norway er blant leverandørene som gir ut leverandørlister på forespørsel, men samtidig ber om at detaljer om enkeltprodusentene blir behandlet konfidensielt.

Til OL-kolleksjonen har Moods benyttet seg av underleverandører i Portugal, Italia, Tyrkia og Kina, ifølge oversikten selskapet har delt med NRK.

Moods oppgir frykt for piratkopiering som hovedårsak til at de ikke vil dele leverandørlistene sine åpent på nett. Flere andre klesprodusenter argumenterer med at leverandørlister er konkurransesensitiv informasjon.

Det er ikke grunn god nok, mener Hermstad i FIVH:

– Erfaringer med dem som har lagt ut sine lister, tilsier at det ikke er et problem. Om man offentliggjør egne lister eller ikke, har ingen negative effekter for selskapet. De som vil piratkopiere, klarer det uansett. Tvert imot er erfaringen at flere selskaper har tjent på åpenhet, også når det gjelder rene profitthensyn.

– Hvis alle klærne ble produsert i Norge, ville det da vært akseptabelt å hemmeligholde hvor de ble produsert?, spør Hermstad.

– Ulempen ved åpenhet blir mindre over tid

Høgskolelektor Jakob Utgård ved Markedshøyskolen sier det finnes argumenter både for og mot hemmelighold, men at lite tyder på at noen av leverandørene som har åpnet opp leverandørlistene sine har tatt skade av det.

– Det er etter hvert mange produsenter som har lagt ut leverandørlistene sine på nett, og det ser ikke ut til å ha hatt spesielt negative konsekvenser for noen.

Utgård sier at fordelene og ulempene ved å gi ut leverandørinformasjon vil variere fra bedrift til bedrift og fra kjede til kjede, men at ulempen blir mindre jo flere som praktiserer åpenhet.

– Jo flere bedrifter som offentliggjør leverandørinformasjon, jo mindre blir kostnaden ved å offentliggjøre for nye bedrifter. Så ulempen ved å legge ut vil reduseres over tid.

– I tillegg vil det nok presset på dem som fortsetter å hemmeligholde bli større jo flere som offentliggjør, og det vil bli mer nærliggende å spørre om disse har noe å skjule, sier Utgård.

– Driver først og fremst med idrett

Markedssjef Morten Schønfeldt i Idrettsforbundet svarer over telefon fra Sotsji.

– Olympiatoppen diskuterer alltid med våre leverandører av klær, og har jevnlige diskusjoner om det de leverer til hvert OL, sier Schønfeldt til NRK.

Han fremhever at produsentene som leverer til Olympiatoppen er pålagt å innhente egenerklæringer om arbeids- og miljøforhold fra fabrikkene som lager klærne.

– Olympiatoppen er medlem av Etisk handel, og forventer at produsentene leverer i tråd med det som ligger i avtalen og at de innhenter en «code-of-conduct»-erklæring som viser at klærne er produsert under verdige forhold, sier Schønfeldt.

Han er uenig med FIVH i at utøverne har et eget ansvar for å sørge for åpenhet i tekstilbransjen.

– Utøverne er først og fremst opptatt av å drive med idretten sin og prestere, og forventer at de klærne de får utdelt under OL, er i tråd med retningslinjene. Det er vårt ansvar, sier Schønfeldt.

Han mener likevel Olympiatoppen gjør tilstrekkelig for å forsikre seg om at OL-kolleksjonen produseres på en forsvarlig måte.

– Vi gjør det vi kan, og når vi inngår nye avtaler, tar vi opp dette temaet. Men vi driver først og fremst med idrett, og er opptatt av at våre samarbeidspartnere forholder seg til de retningslinjene som gjelder.