First we take kjøkkenet, then we take kjellerstua

Da teateroppsetningen «Bo bedre» ble spilt ved teateret Mungo Park i Danmark, ble det en umiddelbar suksess. Stykket baserer seg på og henter tekster fra interiørmagasinet med samme navn – Nordens største og dominerende på interiørlesetrenden i vårt naboland siden oppstarten i 1961.

Når Det Norske Teatret i Oslo nå viser norgespremieren på dette stykket, er det kanskje med håp om samme suksess.

Collage

«Hvis veggene kunne snakke …» skrev det danske teateret på nettsidene sine da «Bo bedre» hadde premiere i 2012. Ved Det Norske Teatret står de fire skuespillerne i sentrum i et scenerom med mindre fokus på interiør og design og desto større fokus på skuespillerne.

Scenen er en sort boks, langt unna glossy interiørmagasinartikler. En sort, litt kantete forhøyning, en husmodell i tre og en rød Syveren-stol signert Arne Jacobsen danner rammen for «Bu betre».

«Bu betre» er en collage der alt endrer seg fra scene til scene. Den episodiske oppbygningen viser nesten alle fasetter av det å bo og å ønske å bo bedre. Uten en historielinje å følge, mer enn det tegner stykket et bilde av en tilstand.

Oppussingstilstanden, eventuelt oppussingshysteriet. Nordmenn brukte tross alt 66 milliarder kroner nettopp på oppussing i fjor.

Healthness og sang

De fleste tekstene er hentet fra magasinet Bo bedre. Noe er bevart fra forestillingen i Danmark, noe er tilpasset norske forhold, noe er skrevet nytt. Eksempelvis scenen om baderomstrenden Healthness – en blanding av health og wellness, en relativt ny trend.

Forestillingen bruker også kjente sangtekster. Eksempler er «Mellom bakkar og berg (der nordmannen som kjent heve funne sin heim)» og Leonard Cohens «First we take Manhattan», satt inn i en oppussingssammenheng (først tek vi kjellerstua, så tek vi kjøkkenet).

Les flere teateranmeldelser:

• Lyden av krig
• Vil for mye

Livsfaser

Men det handler egentlig ikke om interiør. «Bu betre» spiller ut ulike livsfaser og overganger. Scenene handler om et par som skal skilles, stressende småbarnsforeldre med rot over alt, morfar som skal flytte fra hjemmet sitt og til et sykehjem, hun som lånte seg fra gård og grunn.

Og ikke minst om nabolag og nabolagskonflikter. Ensemblet (Agnes Kittelsen, Espen Reboli Bjerke, Hilde Olausson og Per Schaanning) spiller ut et helt nabolag inkludert bikkjer i en strålende scene.

Situasjonsbilde

Men dypet bak alle scenene som utgjør collagen «Bu betre», aner vi bare. Styrken ved forestillingen er underholdningen og gjenkjennelsesverdien, å le av et mønster en mer eller mindre er fanget i selv.

Men det er også svakheten: At publikum ler, men at det ikke er tid til å gå inn i situasjonene og kjenne dypet av glede og sorg som ligger bak de ulike livsfasene og overgangene som fordrer ny bolig, oppussing og hagestell.

Publikumslatteren setter seg ikke fast i halsen, og selv om forestillingen rommer en form for kritikk av oppussingshysteriet, veier ikke kritikken spesielt tungt. Men som situasjonsbilde fungerer forestillingen godt.

Energi

Spillet er preget av energi, fart og gode overganger. Forestillingen viser oss viktigheten av å bo og av hvordan vi bor. Uten et hjem er vi nærmest fortapt.

«Bu betre» er folkelig, greit og morsomt teater. Ikke en forestilling som stikker eller rammer, men som har noen scener som skaper ettertanke. Den sier lite nytt om å bo og pusse opp, men fine scener kan gjøre dette til en hyggelig teaterkveld