Fenjima Manrique fikk drapstrussel skrevet i bæsj på døren

– Jeg fikk en hatmail først. De advarte meg, og sa at hvis jeg fortsatte å skrive om spill så kom de til å gjøre livet mitt til et helvete. Jeg fortsatte til tross for advarslene, og det var da noen skrev «DØ» med bæsj på døren min. Mens jeg selv var i leiligheten med datteren min, forteller svenske Fenjima Manrique (32) til NRK.no.

Bakgrunnen for at noen brukte tid, krefter og energi på å smøre avføring på leilighetsdøren er at 32-årigen skriver nyheter om spill- og teknologibransjen.

I flere måneder har kommentarfeltet under artiklene hennes blitt fylt med mindre hyggelige meldinger.

Men det var først da hun begynte å engasjere seg i debatten om såkalte Gamergate at hatet mot henne flommet over.

• Har du opplevd noe lignende? Tips NRK!
• Les også: Nettspillere later som de er menn

Konspirasjoner og kjønn

Det er mange ulike meninger om hva Gamergate egentlig er. Noen mener bevegelsen og debatten Gamergate handler om uetisk spilljournalistikk, mens andre mener det dreier seg om kvinner i spillindustrien.

Sentralt i historien står i alle fall den 27-årige Zoe Quinn. I fjor lanserte hun et gratis, interaktivt spill om depresjon, The Depression Quest. Spillet ble populært, og fikk gode anmeldelser, men en del spillere var negative.

De mente at en konsensusdrevet spillpresse ga henne gode anmeldelser fordi hun var kvinne.

– Det begynte med at en ekskjæreste la ut en 8000 ord lang bloggpost der han påsto at spillutvikleren Zoe Quinn hadde byttet seksuelle tjenester mot gode anmeldelser. Det viste seg ikke å stemme, men uttrykket Gamergate ble raskt introdusert av skuespilleren Adam Baldwin, som mente dette var et eksempel på venstrevridde spillsamfunn og mediers agenda. Siden har det med jevne mellomrom kommet ulike påstander om konspirasjoner, vennetjenester og mangel på etikk innenfor spilljournalistikken. Enkeltpåstandene har så langt vist seg lette å motbevise, men det kommer stadig til nye, sier Kristine Ask, NTNU-forsker og spillblogger.

Aftenposten har tidligere skrevet om saken, og om amerikanske, kvinnelige spillutviklere som har mottatt dødstrusler og hatmeldinger.

Også i vårt naboland Sverige har kvinner måtte gå i dekning fordi de skriver og debatterer om spill.

• Les også: Fortvilte foreldre får endelig hjelp

Tre grunner til hatet

Den svenske skribenten Fenjima Manrique mener hatet og aggresjonen mot kvinnene har tre årsaker. Hun forklarer:

1. De mener at vi kvinner blir kvotert inn overalt. Det gjør dem sinte. De mener selv at de er eksperter, men at de ikke får den samme oppmerksomheten som oss kvinner.

2. Spillbransjen har vært mannsdominert lenge. Når jentene kommer inn i industrien, mener de at de «ikke kan være seg selv lengre». Da vil de kaste oss ut fra «mannehulen» sin.

3. Vi kvinner vil ha en forandring og stiller spørsmål ved deler av spillkulturen. Vi mener vi ikke blir inkludert, og da blir de sinte. De vil ikke ha forandring.

På grunn av hatmeldingene, truslene og dør-episoden utenfor leiligheten hennes, føler Manrique seg utrygg, og det samme gjør familien hennes.

– Jeg vil ikke ha mer hat. Jeg vil ikke føle at det jeg gjør er farlig for meg og min familie.

Hacket

Fenjima Manrique bruker ikke sitt ekte navn når hun skriver eller blir intervjuet. Likevel klarte de som ville ramme henne å finne navnet, adressen og e-post-kontoen hennes.

For noen uker siden ble e-posten hennes hacket, og private bilder ble lastet opp på både Twitter og det anonyme forumet 4chan, hvor hackere også har delt og spredd nakenbilder av amerikanske kjendiskvinner som Jennifer Lawrence.
Det ble også opprettet falske profiler med hennes navn, bilde og telefonnummer på dating-nettsteder.

– Jeg ble helt satt ut. Jeg ble redd og lei meg. Det hele ble politianmeldt, men det ble henlagt fordi politiet har andre prioriteringer.

• Les også: Norske jenters iCloud er hacket

«Feminist som er bitter på livet»

– Det ringer mennesker og hetser meg midt på natten, forteller den svenske spillskribenten Emma Kujansuu til Sveriges Radio.

– Jeg har kritisert kjønnsroller i spill. Da får jeg kommentarer om utseendet mitt, at jeg er feminist som er bitter på livet og at jeg ikke engang spiller spill, sier en annen svensk skribent, Kerstin Alex, til TT.

Hun har mottatt dødstrusler og fått mailkontoen sin hacket.

I USA har kvinnelige spillutviklere blitt truet med voldtekt, drap og massakre. De er blitt hengt ut på nettet med e-post, hjemmeadresse, telefonnummer og personnummer. Flere har søkt dekning på grunn av truslene.

Lar trollene vinne

Selv om trusler, fordommer og hat mot kvinner har blitt en del av Gamergate, så er ikke dette bare en reaksjonær bevegelse bestående av kvinnehatende menn.

Det mener Fredrik Weisethaunet, masterstudent i sosiologi og forfatter bak Spillredet.no, som også har skrevet en kronikk om saken for Aftenposten.

En del av uenigheten i hashtag-bevegelsen Gamergate, handler nettopp om hva Gamergate er.

Fredrik Weisethaunet mener Gamergate har vært igjennom endringer over tid.

– Debatten har både omhandlet presseetikk, kjønn og representasjon, sier han.

Weisethaunet tror det er mye frustrasjon ute og går fordi mange spillere synes det er urettferdig at mennesker som tyr til drapstrusler og trakassering får lov til å representere tusenvis av andre.

– Det er mange som ønsker en reell debatt om kjønn i både bransjen og om fremstillingen av kjønn i spill, men som opplever å drukne i hatet, sier Weisethaunet til NRK.no.

Der hvor man kunne hatt en seriøs debatt, velger spillpressen heller å fokusere på de elementene som ønsker å torpedere debatten, påpeker han.

– Om Gamergate-skandalen har noen vinnere, så er det nettopp trollene, sier 28-åringen.

Skjuler identiteten sin

I rapporten "Bug or feature?" Seksuell trakassering i online dataspill fant forskerne Stine Bang Svendsen og Kristine Ask ved NTNU ut at selv om nesten halvparten av dem som spiller nettspill er kvinner, skjuler mange av dem identiteten sin. Det gjør de for å unngå trakassering.

– Er sjikane og trusler mot kvinner et problem i norsk spillkultur?

– Det er veldig vanskelig å skille norsk fra internasjonal spillkultur. Mediene og forumene er overveiende internasjonale, men det er helt klart norske spillere blant debattantene, sier Kristine Ask til NRK.

Hun mener Gamergate-debatten definitivt dreier seg mer om kjønn enn kritikk mot spillpressen.

– Det handler faktisk om kjønn. Dette går mer ut over kvinnelige spillere enn mannlige. Retorikken handler om kjønn og seksualitet. Hvis man analyserer Twitter-data rundt Gamergate, ser vi at det er kvinnelige journalister, spilldesignere og bloggere som trekkes ut og mottar hets, i uproporsjonalt stor grad med tanke på hvor liten del av spillbransjen de utgjør.