Hopp til innhold

Derfor synger nordmenn julesanger feil

Forstår vi egentlig hva vi synger i norske julesanger? – Det blir vanskeligere for hver generasjon som går, sier språkekspert.

Sølvguttene synger julen inn

SYNGER KORREKT: Guttene i Sølvguttene lærer naturlig nok julesangene korrekt, men vet de hva tekstene betyr? For resten av oss kan det være vanskelig huske tekstene til tradisjonelle julesanger korrekt.

Foto: NRK

Det er blitt sunget mye feil rundt norske juletrær gjennom årene. Både fordi man som barn ikke forsto innholdet i teksten og fordi julesangene faktisk har forandret seg med årene.

«Her kommer dine arme små» handler for eksempel ikke om korte armer, men det er ikke nødvendigvis lett å forstå.

Forsto ikke bæret

Førsteamanuensis ved Institutt for kultur- og språkvitenskap på Universitetet i Stavanger, Fartein Valen-Sendstad, er ikke overrasket.

– Det er ikke rart man misforstår og synger feil, de fleste julesangene er skrevet for veldig lenge siden, sier han og fortsetter:

– Jeg er prestesønn, men forsto ikke bæret av mange av de julesalmene vi sang hjemme som barn.

Tilpasser salmene

Fartein Valen-Senstad

TILPASSES: Førsteamanuensis Fartein Valen-Sendstad forteller at julesalmer tilpasses med tiden.

Foto: Privat

Han forteller at ord og begreper som etter hvert blir uforståelige, må gjøres noe med.

– «Et barn er født i Betlehem» ble til i middelalderen. Her er teksten forandret masse underveis. Alle som oversetter salmer tilpasser dem en ny tid, sier Valen-Sendstad.

Men han tror ikke det er så viktig å kunne teksten når man er små.

– Det er like mye toner, ord og stedet i stua som skaper julestemning. Når jeg først satte meg ned og begynte å lese tekstene som voksen, skjønte jeg at det ikke var mye jeg hadde fått med meg, sier han.

– Vanskeligere for hver generasjon

Helene Uri

MYSTIKK: Språkforsker Helene Uri mener det blir vanskeligere for hver generasjon å forstå julesangene, men sier det er fint med litt gåtefulle tekster.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Jo nærmere språkbrukerne er den tiden da tekstene ble skrevet, jo lettere er det å forstå dem. Det blir verre og verre fra generasjon til generasjon, sier forfatter og språkforsker Helene Uri.

– Jeg var vel 22 år før jeg skjønte betydningen av «Kimer, I klokker». Jeg trodde det betydde at man ringte med klokkene, men det gjør det jo ikke, sier hun og ler.

Sangen, som er skrevet i 1856, er dansk og ordene «Kimer, I klokker» betyr «Kim, dere klokker».

Sliter vi med å forstå betydningen av teksten, kan det også føre til at vi synger feil.

Fint med mystikk

Mange tekster misforstås fordi det norske språket har endret seg, men ifølge Uri er det kun positivt med litt mystikk rundt julesanger.

– Det som er viktig er at man går sammen rundt juletreet og synger. For et storøyd barn i julen er det bare fint og mystisk at tekstene er gåtefulle, sier hun.

Hun innrømmer å ha forandret på noen julesanger selv.

– Hvert år nøler jeg når jeg synger «O jul med din glede». Derfor har jeg forandret «og lover at elske hinannen» til «og lover å elske hverandre». Alle familier gjør sikkert sine endringer.

Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul. Men vet du hvordan teksten går videre? Reporter Christian Ingebrethsen tok stikkprøver blant folk i Oslo sentrum.

JULESANGER: Vi ville teste hvor godt unge folk husker de tradisjonelle julesangene.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober