Hør:
Pompøs og selvtilfreds
Gode gamle Palmers verdenshistorie kan fylle ut Kurt Vonneguts livstolkning. Det er snakk om endringene i den kristne kirken på 1300tallet:
- «Kirken besto av mennesker, vanlige dødelige, med alle nødvendige forutsetninger til stede for å gjøre skrekkelige feilgrep. Risikoen er den samme for alle institusjoner som gjør det godt, enten det er en regjering, en generalstab, en bedrift, et universitet eller en fagforening: Man kan komme til å tro at organisasjonen eksisterer kun til fordel for de som styrer og bestemmer over den»
- «De som styrte ble oppslukt av rikdommen som tilhørte kirka, av makten og æren og av å konservere denne storheten. Ingen andre skulle forandre på dette» s 48, min oversettelse)
Giovanni Boccaccio
var en av de tidlige kritikerne. Om klostervesenet, skriver han:
- «La derfor de uforstandige vite at kvinner ikke skal vigsles til Gud når de er pur unge, eller ukjente med livets mange fristelser. Kvinner skal ikke tvinges til å love lydighet til Gud, tvert i mot, de skal oppdras godt av mor og far, lære å være ærlige, oppriktige, og forbilledlig oppførsel. Da først - når hun er voksen og vet hva hun velger ¬å vie seg til - da kan hun frivillig velge sitt åk: Å leve resten av sitt liv som jomfru. Frivillig. Ikke av press fra andre. » (Boccaccio, , Rhea Ilia, s 97, min oversettelse)
bruker historien om vestalinnen, Rhea Ilia til å fortelle oss at naturen er sterkere enn dømmekraft og viljestyrke. Å love evig kyskhet er å be om trøbbel. Ingen kan egentlig etterleve et kyskhetsløfte. Drift og begjær er knytta til mennesket og finner veien ut i virkeligheten gjennom sinnets underjordiske tuneller.
- «De som tvinger unge jenter til klosterlivet vet ikke at nonnene også tjener Venus. At nonnene misunner de prostituerte og heller vil bruke natten i den prostituertes kammers enn på sin egen klostercelle» ( s xxi, min oversettelse)
Musikken
Knut Borge har hentet fram et sjeldent musikkstykke til dagens sending, det er fra samarbeidet mellom Bob Dorough og Miles Davis, et samarbeid ingen av de to var særlig lystne på. Men plateselskapet mente Miles burde spille inn noen julesanger. Merk at plateselskapet ramler i den samme grøfta som nevnt ovenfor: Å tro at selskapet er til for å tilfredsstille de som styrer. Verken Miles eller Bob ville lage juleplate – og det ble med tre innspillinger som aldri kom ut sammen.
De av dere som bruker Spotify kan høre musikken her:
1: Blue Xmas to whom it may concern, Bob Dorough + Miles Davis
2: Bill Evans: Santa Claus is coming to Town
