Et intervju med Norges smarteste

Etter å ha ligget under kom Steffen «Mio» Kristiansen tilbake og vant finalen i «Norges smarteste».

23-åringen fra Nesodden jobber til vanlig som daglig leder i Natur og Ungdom, og har kun et brokete år med samfunnsøkonomi på Blindern som eneste forsøk på høyere utdanning.

Han definerer seg selv som sportsidiot og har ingen idé om hva han skal gjøre med livet sitt.

Vi tok en prat med Mio om sirkusmatematikk, Miljøpartiet de Grønne, Petter Northug og hva pokker man skal gjøre med livet sitt i 2015.

• Se i nett-tv: Norges Smarteste

– Hvordan var det å bli kåret til Norges smarteste?

– Det var veldig gøy å være med. Det blir noe helt annet enn noe av det jeg gjør til vanlig.

– Du er ikke så erfaren i underholdningsbransjen?

– Jeg har vært på Morgennytt en gang. Så nei. Det er en verden jeg aldri har tenkt at jeg skal ha noe med å gjøre.

– Hvorfor meldte du deg på?

– Det var lillesøsteren mi som så på TV at de søkte etter folk, i påsken. Hun spurte om jeg skulle være med, og jeg sa egentlig nei. Men det er jo en utfordring, så jeg bestemte meg for å kline til.

– Hvordan opplevde du å være med på «Norges smarteste»?

– Det er en rar verden. Man sitter der i 10 timer, men det skjer mye hele tiden. Men samtidig var det hyggelig, for hver episode er jo fem helt forskjellige personer som ikke har noe særlig til felles. Men så får vi noe til felles, og det skapes noen fine bånd i løpet av den dagen.

– Hvordan står det til med konkurranseinstinktet ditt?

– Jo, jeg er jo en konkurransetype. Jeg liker ikke å tape, for jeg er en ganske dårlig taper.

– Hvordan var finalen?

– Jeg lå ganske langt bak i den siste duellen. Det var jo spesielt fordi det var akkurat Ingvild jeg møtte også, vi var jo sammen i det første programmet. Vi har blitt godt kjent og hun er veldig smart. Så da tenkte jeg at jeg var fornøyd uansett.

– Det gikk en faen i meg da jeg lå under 4–1. Det er greit å tape, men jeg skal ikke bli overkjørt. Og så begynte det å rulle litt min vei, det kom noen matteoppgaver jeg likte. Så klarte jeg å snu det, det var veldig gøy.

– Hvordan reagerte motstanderen din etter at du klarte å snu det?

– Hun er jo helt fantastisk. Jeg er så imponert av henne. Jeg lever jo i min lille boble og jobber i Natur og Ungdom, mens hun har tre barn, familie og skikkelig voksenjobb i Deloitte. Det virket som hun unte meg seieren og synes det var gøy å bli nummer to. Så hun tok det veldig pent, mye penere enn hva jeg hadde klart.

– Har dere holdt kontakten etter programmet?

– Ja, vi har spist lunsj et par ganger, og så skal vi spise lunsj i morgen. Før programmet. Jeg vil prøve å holde kontakten med henne, hun har blitt et forbilde. Jeg håper jeg er mer som henne om noen år. Hun er kjempeålreit.

– Det er jo ikke mange som vet om seieren nå (torsdag 15.10.2015), men hvordan har de du har fortalt det til reagert?

– Bror, mor og søster er jo stolt av meg. Far vet det ikke, han ville heller se det på TV. Så det blir gøy å snakke med han i morra.

– Hvilke reaksjoner forventer du? Det blir sikkert noen flere intervjuer.

– Jeg regner med at de fleste har fått nok av å se meg på tv, at det ikke blir noe mediekjør. Men jeg håper jo at folk synes det er morsomt og kult.

– Egentlig er det jo helt idiotisk å melde seg på her, man har jo alt å tape. Denne gangen gikk det bra, men jeg kunne jo røket ut i første program. Da hadde jeg kanskje syntes det hadde vært litt kjipt at jeg meldte meg på.

– Jeg håper og tror jeg ikke har fremstått usympatisk, i hvert fall.

– Det er jo veldig trygge rammer i denne typen NRK-programmer, så det er kanskje ikke så stor risiko for å fremstå usympatisk som for eksempel i Paradise Hotel?

– Nei, jeg vet jo at NRK ikke vil meg noe vondt. Jeg har følt meg trygg hele veien, så det blir nok bra.

– Du er daglig leder i Natur og Ungdom, hvordan fikk du den jobben?

– Jeg ble spurt om jeg ville søke på den jobben i fjor, sikkert mye på grunn av jobben min i Operasjon Dagsverk. Det er mitt niende år med OD nå, jeg var leder i 2012. Så det er sikkert litt derfor de tenkte jeg kunne gjøre en god jobb i Natur og Ungdom.

– Er det en fulltidsjobb?

– Ja. Jeg har ansvaret for 24 ansatte og en økonomi på rundt ti millioner kroner. Så er det å prøve å bidra politisk. Vi jobber jo med den aller viktigste saken som finnes – klimakrisen.

– Du er helt tydelig veldig opptatt av miljøet. Kan du fortelle mer om det?

– Jeg forstår bare ikke hvordan resten av samfunnet kan la være å ta miljøtrusselen på alvor. Det er uten tvil den største utfordringen vi kommer til å ha i fremtiden.

– Vi snakker mye om flyktninger nå, men om 20–30 år kommer det til å komme masse klimaflyktninger. For meg så handler det om de kommende generasjonene som skal ha samme muligheter som jeg har.

– I min oppvekst har jeg satt pris på å gå på ski og være på fjellet. Jeg liker at vi har fire årstider. At vi nå er på vei mot å ødelegge det for fremtidige generasjoner er så egoistisk og korttenkt at det bare må jobbes med.

– Hvor står du politisk?

– Jeg synes det er vanskelig, altså. Jeg er enig med mange partier, men jeg vil nok stemme på et parti som bryr seg om miljø, utdanning og fordeling.

– Hva synes du om Miljøpartiet De Grønne?

– Jeg synes at det er kjempebra at de finnes, men jeg vil ha et parti som mener noe om alt. De bør alltid ha en representant på Stortinget, men foreløpig synes jeg ikke de er tydelige nok på hvor de står. Så det er ikke mitt favorittparti.

– Vil du bli i Natur og Ungdom, eller har du en drømmejobb du sikter etter?

– Nei, jeg vet ikke jeg altså. Det er så vanskelig. Det er så mange mulige studier at jeg sliter med å finne noe som er for meg. Jeg begynner å bli gammel nå også.

– Er ikke du bare 23?

– Jada, jeg er fortsatt ung. Men jeg begynner å nærme meg et punkt der jeg må bestemme meg for om jeg skal studere eller jobbe videre. Men jeg skal være i Natur og Ungdom en stund til. Jeg skal ikke noe sted foreløpig.

– Du har ingen drømmejobb i siktet ennå?

– Jeg har drømt om å bli sportskommentator. Det er fælt å si, men.

– Hvilke typer sport liker du?

– Alt. Nesten alt, i hvert fall. Jeg har drevet med fotball, tennis, orientering, gått mye på langrenn. Men jeg synes nesten det er gøy å se på alt.

– Jeg er en vintersportelsker. Jeg er veldig glad i langrennsgutta. Bjørn Dæhlie og i hvert fall Petter Northug. Når han går på ski, da.

– Så Norges smarteste er en sportsidiot?

– Ja, det tror jeg du kan si.

– Hvordan ble du så smart?

– Det er kanskje mangelen på utdannelse. Eller, det får vi jo ikke håpe.

– Da må vi i så fall legge om skolesystemet vårt ganske dramatisk.

– Nei, men jeg har alltid vært glad i matte. Jeg hadde en veldig flink mattelærer på ungdomsskolen som lærte oss mange nyttige regler. Og så hadde vi konkurranser i åttende- og niendeklasse. Vi ble satt opp én mot én der vi skulle snu oss mot tavla og svare så fort som mulig. Det var veldig morsomt.

– Jeg leste aldri noe særlig. Jeg gjorde mye i åttende og niende, men etter det har jeg surfa ganske greit.

– Du har ingen utdannelse etter videregående?

– Jeg gikk ett år på samfunnsøkonomi. Men da jobbet jeg også som pizzabud, med Operasjon Dagsverk og et par andre frivillighetsorganisasjoner i tillegg, så jeg var nesten ikke på Blindern.

– Er du fast bestemt på å få deg en utdanning?

– Nei, jeg vet ikke ennå. Alle anbefaler jo å få seg en utdanning. Men jeg har til nå gjort det jeg har mest lyst til, og det kommer jeg til å fortsette med. Kanskje det er å ta en utdanning, men jeg aner ikke.

– Er det «sirkusmatte» du er best på?

– Ja. Jeg fikk gode karakterer i matte, men jeg hadde aldri de vanskeligste fagene.

– Hva tenker du om det uttrykket, sirkusmatte? Det kan jo høres litt ut som en passiv-aggressiv fornærmelse.

– Jeg skjønner jo at mattelærerne, som jo er ordentlig gode i vanskelig matematikk, synes jeg er en jypling som stjeler poeng fordi jeg kan løse oppgavene kjapt.

– Hva gjør du på fritiden?

– Jeg er veldig glad i Operasjon Dagsverk, det går mye tid til det. Så bor jeg sammen med flotte folk og spiller en del FIFA.

– Har du kjøpt deg FIFA 16 allerede, da?

– Ja. Jeg spiller med gutta.

– Og så har jeg en kjæreste som bor i Tromsø, så jeg er så heldig at jeg får dra til Nord-Norge en gang iblant.

– Tar du fly dit?

– Hehe. Det er på tide at den toglinjen bygges nå.

– Hvorfor gjør du så mye frivillighetsjobbing?

– Jo mer man driver med frivillig arbeid, jo mer vil du gjøre det. Man lærer så mye, opplever så mye og treffer så mange fantastiske mennesker over hele landet. Man får ikke betalt, men man lærer veldig mye. Det gir en veldig stor mestringsfølelse.

– Så fest og byturer interesserer deg ikke så mye?

– Jeg kom sent i gang i hvert fall. Jeg drakk alkohol for første gang da jeg var 18. Jeg kan ikke si at jeg ikke er glad i å ta meg en fest, men jeg går ikke så mye ut på byen. Det er mye jeg heller vil bruke tiden min på enn å være på et utested i Oslo.

– Hvem synes du er Norges smarteste? Du kan få nevne tre stykker.

– Preben Kristiansen. Storebroren min, han er en smarting. Og så sier jeg far, Per Kristiansen. Den siste? Jeg er veldig glad i Kongen, da. Han må jo være smart, han er jo konge.

– Bra gjeng!

– Min far, min bror og kongen. Det er en bra gjeng, ja.