For Marit er det vanskelig å vite at Kim hele denne tiden har vært i live, uten å varsle om det. Men som alle andre føler hun glede over at han ikke er død. Det eneste skåret i gleden er konflikten rundt vindmøllene.
Roy er først så sint på Kim at han nekter å hente ham på fastlandet når han kommer. Men når han ser sin beste venn på brygga greier han ikke å holde tilbake. Han slipper følelsene løs og klamrer seg til Kim i ren og pur glede.
Sviktet av Leif
Turid skjønner at Leifs planer er mye verre enn det hun har trodd. Bråket fra vindmøllene vil bli så ille at ingen kan bo på øya. Når det viser seg at han også har solgt tomta deres, slik at det kan stå en vindmølle der huset står nå, får hun nok.
Også døtrene til Leif protesterer. Ida er rasende på faren, som er mer opptatt å bygge enn å se på skolearbeidet hennes. Og når hun skjønner at de må flytte fra øya hun har blitt så glad i, vil hun ikke snakke med faren i det hele tatt.
Slaget er tapt
Leif føler seg presset opp i et hjørne. Han skjønner at han må velge mellom vindmøllene eller familien. Men det vil være helt umulig å stoppe den prosessen han har startet.
Brynjar skjønner at slaget er tapt. Han har resignert og går rundt med en bister mine. Karoline og Thomas er borte, butikken stengt, og snart er det ingenting igjen av hans elskede øy.
Kyrne til slakt
På gården til Halle og Klara pakkes det ned. Kjøkkenet, med alle minnene etter Ingeborg og Johan, tømmes sakte men sikkert, for ting. Kyrne fraktes inn til slakting på fastlandet.
Det er oppbruddsteming og folk planlegger å ta farvel. Marit planlegger et stort gravøl for alle øyboerne, med venner og familie. Bugnende bord med deilig mat og drikke, musikk og ballonger rigges opp. Her skal man gå ned med flagget til topps! Og Kim kommer sammen med Sarah for å være med på festen.