Da NRK.no møtte skuespiller Rhys Coiro på Oslos tradisjonsrike Grand Café i vår, var han mest opptatt av å øve seg på norske vokaler.
– Jøøøøørn. Jøøøøøøørn, gjentok Coiro da han fikk vite navnet på NRKs fotograf.
– That's the hardest sound in Norwegian, øyøy ...
Norske vokallyder er bare én av mange nye ting skuespilleren har måttet forholde seg til.
- Se alle episodene i sesong tre her!
Les også:
Gufs fra fortiden for Giovanni
Grunnen til at Coiro befant seg i Oslo, var at han sto midt oppi innspillingen av tredje sesong av Netflix- og NRK-serien Lilyhammer.
Coiro er trolig mest kjent for norske seere fra TV-serien Entourage, som gikk åtte sesonger på HBO.
I vår reiste Coiro i skytteltrafikk mellom opptak i Oslo og Los Angeles, der han har vært med på innspillingen av den lenge etterlengtede Entourage-filmen, som skal avslutte historien fra TV-serien.
Enkelte vil også ha fått ham med seg fra thrillerserien Hostages, som gikk på TV 2 i fjor høst.
Skuespilleren slapp selv nyheten om Lilyhammer-rollen via sin Instagram-profil i mai i år.
Filmpolitiet: Alle skuespillerne klare for Entourage-filmen
Samme bakgrunn som Steven
– Hvordan var det å bli gjenforent med Entourage-gjengen?
– Det var en veldig morsom stemning på settet. Det var et veldig unikt filmsett, som en slags grillfest med en broket forsamling av kjendiser. Det var godt å se alle gutta igjen, forteller Coiro.
I denne ukas episode får Giovanni Henriksen (Steven van Zandt) besøk av en gammel kjenning fra sin fortid i New Yorks underverden. Coiro vil ikke si så mye om rollefiguren han spiller, annet enn at han har samme bakgrunn som Giovanni, og at han trenger en tjeneste.
– Han kommer fra samme kultur som Stevens (van Zandt, journ.anm.) rollefigur, og han kommer inn i historien fordi han trenger hjelp fra Frank. Men han ender opp med å være mer en motpart, forteller Coiro.
– Så han er en motstander av Giovanni i den nye sesongen?
– Han er det, ja.
Bringer kaos til Lillehammer
Til tross for at Coiro har spilt en rekke TV-roller gjennom karrieren, er denne rollen en ny utfordring.
– Dette er faktisk den første gangen jeg spiller den spesifikke typen, en New York-gangster, forteller Coiro, som selv er oppvokst i Princeton, New Jersey.
Mange vil nok huske ham best fra TV-serien Entourage, der han hadde en tilbakevendende rolle som den plagede og perfeksjonistiske filmregissøren Billy Walsh.
– I Entourage brakte Billy Walsh som regel kaos og galskap inn i seriens forholdsvis stabile verden. Kommer du til å bringe samme type galskap til Lilyhammer?
– Jeg vet ikke om det blir helt i samme stil, men det kommer helt klart til å være en form for kaos som bryter ut når min rollefigur dukker opp, ler Coiro.
Hjemmelagde pølser
– Du har jobbet med mange TV-serier. Hvordan er Lillehammer til sammenligning?
– Vel, det kommer an på. Snakker vi om produktet eller prosessen? Are we talking about «pølse» or the «pølse» factory?
Vi bestemmer oss for å snakke om pølsene først.
– Synes du Lilyhammer har et annet uttrykk, en annen stemning enn andre TV-serier?
– Ja, definitivt. Jeg vet ikke om andre serier som er tospråklig på samme måte, med en hovedperson som forstår ett språk men snakker et annet. Det tror jeg ikke er gjort før, og bare dét gjør at serien skiller seg ut fra andre. På en måte er det kulturelt sett norsk humor, men det er gjort tilgjengelig for resten av verden.
– Og hvordan er det annerledes å jobbe med Lilyhammer?
– Det har en mer hjemmelagd følelse. Alle trekker sammen ... Det er annerledes. Men alle innspillinger er i bunn og grunn like, og grunnleggende forskjellige. Er det et vagt nok svar?, ler han.
Gode arbeidstider og dårlig flyt
En konkret forskjell han imidlertid har merket seg var arbeidsforholdene under innspillingen, med regulert arbeidstid og tilnærmet vanlige arbeidsdager.
– Den store forskjellen er korte arbeidsdager. Den norske arbeidsdagen er veldig sivilisert. I USA kan du jobbe i 14-15-16 timer, som jo er sjukt. Her er det mye mer som en vanlig arbeidsdag, sier Coiro.
De overkommelige arbeidsdagene har kommet godt med: Tiden mellom opptak tilbrakte han på hesteryggen i Sørkedalen i Oslo, som en del av forberedelsene seg til sin neste TV-rolle etter Lilyhammer, miniserien Texas Rising.
– Og hvordan er det å spille med norske skuespillere? Flyter det like godt?
– Vel, det er ikke nødvendigvis meningen at det skal flyte så godt. Språkferdighetene til rollefigurene er ikke ment å være så gode. De snakker med tjukk aksent i serien, men i virkeligheten snakker jo alle nordmenn jeg har møtt nesten perfekt engelsk. Som jo er ganske fint for en engelsktalende person, ler han.
