Hopp til innhold

Én av to unge blokkerer annonser

Apper som blokkerer annonser går rett til topps på App Store, og mer enn halvparten av brukerne under 25 år filtrerer ut reklame fra nettsteder. Nå leter norske mediehus etter annonseløsninger som er vanskeligere å komme rundt.

Annonseblokkering på Iphone

FØR OG ETTER: Slik ser VGs mobilforside ut før og etter annonseblokkering. Mer enn halvparten av brukerne under 25 år bruker nå slike tjenester, og truer dermed en av hovedinntektskildene til norske mediehus.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK

Pål Nedregotten

UTFORDRET: Pål Nedregotten i Amedia er bekymret over at mange unge blokkerer ut annonsene som finansierer innholds.

Foto: Amedia

– Dette er en tendens og en trend som er bekymringsfull, medgir innovasjonsdirektør Pål Nedregotten i Amedia.

Norske mediehus har lenge slitt med fallende annonsesalg på papir og sviktende digitale inntekter.

Forrige måned fikk bransjen nok en bekymring da teknologikjempen Apple kunngjorde at det nå blir mulig å laste ned apper som fjerner annonser fra nettleseren Safari på Iphone og Ipad.

Få dager etter at den nye oppdateringen kom ut, er flere av de mest populære appene for annonsefjerning nå høyt oppe på den norske nedlastingsstatistikken.

Frykter for fremtidens lesere

Det er som så ofte ellers det yngste publikummet som leder an i utviklingen. En fersk medieundersøkelse fra Deloitte viser at 53 prosent av nettbrukere i alderen 14–25 år blokkerer annonser.

– Spesielt ungdommer er ivrige på annonseblokkering, og det er ingen grunn til ikke å være bekymret over tendensen, sier innovasjonsdirektør Pål Nedregotten i Amedia.

Han forteller at en av de største utfordringene er nettopp å finne ut hvor stort problemet er.

– Disse programmene stanser også analyse og statistikk-logging, slik at det blir vanskelig for oss å slå fast hvor mange som faktisk blokkerer annonsene.

Det han imidlertid kan slå fast, er at norske medier har havnet i kryssilden mellom to internasjonale teknologigiganter.

– Det Apple gjør nå virker som et direkte angrep på Google og deres annonsehegemoni. Vi er et utilsiktet offer i denne krigen. Det vi kan gjøre, er å utvikle annonseprodukter som ikke er så sårbare for blokkering, sier Nedregotten, og peker blant annet på innholdsmarkedsføring.

VG-redaktør: En utfordring

Sjefredaktør Torry Pedersen i VG.

KOSTBART: Journalistikk koster, og fall i annonseinntekter er en utfordring, medgir VG-sjef Torry Pedersen.

Foto: Tone Staude / NRK

VG-redaktør Torry Pedersen er ennå ikke i full krisemodus når NRK ringer, men medgir at annonseblokkering kan true finansieringen av journalistikken på sikt.

– Å lage god journalistikk er dyrt, og må finansieres. Da må man klare å finne forretningsmodeller som leverer god journalistikk. Hvis annonseinntektene faller ... da har man en utfordring, medgir Pedersen.

Han vil imidlertid ikke uten videre gå med på at fremtidens lesere er mindre villige til å «betale» for innholdet.

– Vi må først vite hvorfor de blokkerer. Er det for mye annonser, for dårlige annonser, for treg nedlasting, eller for mye sporing? spør Pedersen.

VG-sjefen tror annonsekollaps vil bli mer innholdsmarkedsføring fremover.

– Annonser vil i større grad vil se ut som omgivelsene de er i. Søker du på Google, ser annonsene ut som søkeresultater, er du på Twitter, ser en promotert melding ut som en vanlig melding. Slik vil det bli mer av.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober