Hopp til innhold

Ekspert: Mediene bruker Facebook på en lite intelligent måte

Sosiale medier-ekspert Ståle Lindblad mener mediene ikke forstår at Facebook er en sosial plattform som ikke trenger å ha redaktøransvar. – De bruker plattformen på en lite intelligent måte, og sliter nå med konsekvensene av det, mener han.

Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen og Ståle Lindblad

KRITIKK: Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen kritiserer Facebook for å fjerne bildet av napalmjenta. Foredragsholder og ekspert på sosiale medier Espen Lindblad mener mediene nå sliter med konsekvensene av å bruke Facebook på en lite intelligent måte.

Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

Facebook har slettet flere innlegg med bildet av Kim Phuc som flykter fra et napalmangrep under Vietnamkrigen. Blant de som har publisert og fått slettet bildet er statsminister Erna Solberg.

Dette har ført til en kritikkstorm mot Facebook. Særlig fra Aftenposten, som vier hele førstesiden til et åpent brev til Facebook-grunlegger Mark Zuckerberg.

Ståle Lindblad

FORSTÅR IKKE: Ståle Lindblad mener mediene bruker Facebook på en lite intelligent måte, og nå sliter med konsekvensene av det.

Foto: Bjørn Atle Gildestad / NRK

Ståle Lindblad er gründer og foredragsholder, samt ekspert på sosiale medier. Han forteller at mediene ikke forstår at Facebook er en sosial plattform, som ikke trenger å redigere innholdet sitt.

– Det deles 300 millioner bilder på Facebook hver dag. Alle disse kan ikke vurderes subjektivt. Hvem skal vurdere hva som er ikonisk? Det er enklere for Facebook å si at nakenhet ikke er tillat, mener han.

Napalmjenta Kim Phuc

IKKE TILLAT: Dette bildet fra Vietnam-krigen vil ikke Facebook tillate. Det får norske redaktører og flere medlemmer i regjeringen til å reagere.

Foto: Nick Ut / Ap

Facebook-avhengige

Han mener norske medier har blitt avhengige av Facebook for å få klikk og jage trafikk.

– De bruker plattformen på en lite intelligent måte, og ikke til det den er ment for. Nå sliter mediene med konsekvensene av det, sier han.

Lindblad presiserer at bildet av «napalmjenta» er viktig, men at man ikke nødvendigvis trenger å se det på Facebook.

– Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen står fritt til å publisere bildet på Aftenposten.no, men skal det på Facebook må han forholde seg til deres retningslinjer, sier han.

– I praksis en redaktør

Sjefredaktør i Aftenposten, Espen Egil Hansen er kanskje den som har gått hardest ut mot Facebook. Han kaller Facebook verdens viktigste medium. Hansen er kjent med Lindblads kritikk av mediene, og forteller NRK at det blir en teknikalitet.

– Jeg legger ikke et redaktøransvar på Facebook, men reiser en debatt om Facebooks posisjon. Mark Zuckerberg er tydelig på at han ikke er et medium. Mitt poeng er at Facebook er så store og så mye informasjon går gjennom Facebook, at i praksis har han blitt en redaktør. Og de gjør svært kontroversielle valg med hva de publiserer, sier han.

Han erkjenner at Aftenposten bruker Facebook aktivt ved å dele artiklene de publiserer, og at det er et dilemma.

Facebook kan løse problemet

Bjørn Taale Sandberg, sjef i Telenor Research forteller NRK at det vil være umulig for Facebook å i praksis gjøre noe med sensur-problemet. De vil da måtte ansette tusenvis av mennesker til å gå gjennom alle bilder og innlegg som postes.

Bjørn Taale Sandberg

KAN LØSE PROBLEMET: Bjørn Taale Sandberg i Telenor mener Facebook kan løse sensur-problemet, men det kan ikke gjøres over natten.

Foto: Pål Rødahl / TELENOR

– Men det er teoretisk mulig å trene algoritmene til å gjenkjenne historiske bilder - og tillate dem, sier han.

Facebook bruker i dag algoritmer til å gjenkjenne bilder som strider med deres retningslinjer. Disse algoritmene er trent opp til å gjenkjenne - og rapportere inn - nakenhet.

Vanskelig for Facebook

Sandberg forteller at det selvsagt er lettere for Facebook å trene algoritmene til å gjenkjenne nakenhet generelt, enn å gjenkjenne spesifikke bilder. Likevel vil det ikke nødvendigvis ta lang tid for Facebook å lære algoritmene å gjenkjenne bildet av «napalmjenta», forklarer han.

– Det er det generelle problemet som er vanskelig for Facebook - å skille mellom kunst og ikke-kunst. De kan i teorien velge ut noen bilder de kan tillate, men det kan være vanskelig i praksis, forteller han.

Grunnen er at de må trene algoritmene til å gjenkjenne det spesifikke bildet. Om du endrer på utsnittet, vil det bli som et helt nytt bilde. Det er her utfordringene ligger, mener Sandberg.

Erna Solberg fikk et ikonisk Vietnam-fotografi sensurert av Facebook. Til NRK sier hun at hun reagerer på at Facebook gjør dette mot et innlegg som var en kritikk av deres sensurpraksis. Nå svarer statsministeren med å legge ut sladdede versjoner av en rekke historiske bilder.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober