Regissør Hilde Brinchmann har gjort historien om trollmannen fra Oz til en eksklusiv, spesiell og nær teateropplevelse ved Brageteateret i Drammen.
Medskapende
«Trollmannen fra Oz» er en eventyrbok for barn skrevet av Lyman Frank Baum og utgitt i 1900. Filmatiseringen fra 1939 er kanskje vel så kjent, blant annet for sangen «Over the Rainbow», som er skrevet til denne filmatiseringen.
Ved Brageteatret har regissør Hilde Brinchmann laget en versjon bygd på både bok og film, i et format som inspirerer og engasjerer både storfolk og småfolk.
Med interaktivt teater ønsker regissøren at publikum skal være medskapende og medhandlende. Som publikummer blir man sett, og man kan også være med på å gjøre en forskjell.
- Les også: Marie Blokhus gjør en sterk Hamlet
- Les også: Jeppe blir gatemusikant fra Romania
- Les også: Søsterlig skuespill-lykke
Røde sokker
Forestillingen har fått to blackboxer til rådighet. Det er kun plass til 30 publikummere per forestilling, og 30 par røde sokker ligger klare i inngangspartiet.
Publikumsverten får barn og voksne til å hviske «Vi vil oppleve eventyr!» i kor tre ganger, litt lavere for hver gang. Slik skjerper hun konsentrasjonen før hun leder publikum inn i Kansas.
Der møter Dorothy (Tiril Heide-Steen) sitt publikum. For publikum er en konkret og viktig størrelse i denne forestillingen. Alle karakterene blir presentert for publikummet, og skuespillerne forholder seg aktivt til publikumsgruppen gjennom hele forestillingen.
Interaksjonsbiten falt på plass fra det øyeblikket Dorothys tante Em møtte publikum og satte dem i gang med å brette nyvasket tøy.
Publikumsaspektet er viktig for Dorothy også på en annen måte: Hun har en drøm om å bli superstjerne. Derfor er hun lykkelig over å møte et publikum.
Gul er den vei vi må gå
Dorothy er aldri alene i denne forestillingen. Hele tiden har hun 30 rødstrømpede venner å ta seg av og holde konsentrasjonen oppe hos. Og publikum følger med gjennom tornadoen og inn i Oz.
En gul sti er malt opp på gulvet, den vandrer gruppen syngende sammen på. Underveis dukker de kjente karakterene Fugleskremselet, Blikkmannen og Løven opp, i tillegg til Trollmannen.
Forestillingen følger sitt ferdiglagte løp, men er til en viss grad åpen for improvisasjon og innfall fra barna. Både barn og voksne engasjeres som hjelpere slik at turen skal gå bra (noen må smøre den rustne Blikkmannen, andre må støtte et ustødig fugleskremsel).
Sanser
Publikum kommer tett på handlingen, og for noen kan det være skummelt. Samtidig har Hilde Brinchmann med seg et solid skuespillerlag som har et godt blikk for barna – publikum opplever seg sett og møtt.
Alle innspill som kommer fra barna underveis er ikke like lett å ta inn i forestillingen, og dette er noe av utfordringen med interaktivt teater. Men mest av alt skapes en nær opplevelse med mange små og uforglemmelige detaljer underveis.
Når hele publikum kryper gjennom jungelen sammen eller kjenner lukten av bedøvende blomster, skaper dette situasjoner som huskes på en egen måte. Vandreteater appellerer til flere sanser enn forestillinger i sal vanligvis gjør. Sansene skjerpes når kroppen brukes.
Magiske detaljer
Scenograf Paul Garbers og kostyme- og maskeansvarlig Helena Andersson har skapt et univers rikt på detaljer å glede seg over. Kontrasten mellom blackboxene og de fargerike feltene og rommene publikum vandrer gjennom, skaper dynamikk og viser også hvor godt enkle og tydelige visuelle valg kan fungere.
Et eksempel er blomsterengen, hvor valmuer høyere enn et voksent menneske står langs den gule veien. Sammen med sterk blomsterduft skaper dette en magisk blomsterskog i et mørkt rom. Mer trengs ikke.
«Trollmannen fra Oz» er blitt en fin forestilling, ikke minst på grunn av et godt skuespillerlag. Det er en forestilling som lyser av respekt for og kjærlighet til barnepublikummet, og et ønske om å gi dem en helt egen opplevelse. Det får de i aller høyeste grad.
Publikum har vært i Oz, og lyder og lukter sitter igjen i minnet. Det er absolutt på sin plass å takke for turen.
