Det er litt ekkelt å gå seg på et edderkoppspinn som klebrer seg til ansiktet, men for oss mennesker er det bare å tørke av. Verre er det for et lite insekt som forviller seg inn i edderkoppens nett. De klebrige trådene holder insektet fast, og bevegelsene i nettet når det prøver å komme løs varsler edderkoppen om at det er mat på gang.
Edderkoppsilke
Spinnvorter på bakkroppen til en tarantella. Foto:NRK
I edderkoppens bakkropp finnes spinnkjertler hvor silken produseres. Silken består av vann og proteiner. I kroppen til edderkoppen er den flytende, og blir skviset ut gjennom spinnvortene som finnes på edderkoppenes bakkropp – akkurat som tannkrem som skvises ut en av tannkremtube. Når silken kommer ut i luft og strekkes av edderkoppen, stivner den.
De fleste edderkopper har seks bevegelige spinnvorter, og disse kan lage forskjellig typer silke – for eksempel klebrig silke til fangsnett eller spesialsilke til eggsekk.
Pose til edderkoppegg. Foto: NRK
Silken ble opprinnelig utviklet av edderkoppen for å beskytte eggene - eggpose - men har i løpet av mange millioner år fått mange bruksområder. Viktigst er fangsnett, som vi finner utrolig mange varianter av.
Edderkoppen bruker nettet til flere ting (bredbånd)
Fangsnettet til edderkoppene er svært effektiv til å hold på byttedyr som går seg inn i det. Men edderkoppene selv setter seg ikke fast i sitt eget nett. Det er fordi edderkopp-nettet består av flere typer tråder. Ikke alle trådene er klissete, og edderkoppen vet hvor det er trygt å gå. Edderkoppene har også spesialkonstruerte klør og stive hår ytterst på beina som gjør at de ikke setter seg fast i fangstrådene i nettet.
Supersterkt
Noen typer silke – blant annet den som produserer av de tropiske Nephila edderkoppene – er tre ganger sterkere enn ståltråd.
Siriss fanget i nettet. Foto: NRK
Men edderkoppnettet varer som regel ikke så lenge. Vær og vind, større dyr og mennesker skader nettet, så edderkoppen spinner stadig nye nett. Silken består av proteiner som krever masse energi å lage, og spinningen av stadig nye nett er anstrengende for edderkoppene. Ved å spise opp gammel silke kan de spare energi ved å bruke proteinene flere ganger. En del arter lager et nytt nett om kvelden og spiser det opp om morgenen etter.
Geitespinn
Spinn fra de tropiske Nephila edderkoppene er så sterkt at innfødte på Stillehavsøyer bruker dem til fiskehåver – og de kan bære et par kg. Nettene de lager er svært sterke og kan bli to meter store. De kan til og med fange fugler i disse nettene.
Det amerikanske forsvaret vil bruke det lette og meget sterke materialet i skuddsikre vester. Men det trengs mye spinn til for en slik produksjon, og det er ikke så enkelt å holde edderkoppfarmer. I samarbeid med et Canadisk firma produseres kunstig silke. Geiter fikk satt inn gen for silkeproduksjons, slik at det blir silkeproteiner i geitemelka. Slik får de tak i silkeproteinet og ved hjelp av en kunstig spinnvorte kan de lage større mengder silkespinn.
Edderkoppens redskap
Silken er edderkoppens redskap. Noen arter bruker silken til å spinne inn byttedyr slik at byttet ikke skal kunne skade dem. Enke-edderkoppene er av dem som pakker inn insekt som har gått i nettet
Sort enke med 'matpakke'. Foto: NRK
og tar med seg 'matpakken' til et tryggere sted. Tarantellen bruker silken til å spinne matter i hulen sin og kaster så ut matta når den er full av rusk og rask. Vannedderkoppen lager en dykkerklokke under vann ved hjelp av silken. Noen edderkoppbarn bruker silken til å fly. De slipper ut en silketråd og lar seg blåse av gårde med vinden. Hoppeedderkoppene bruker silken som en sikkerhetsline når de hopper av gårde.
Våpen
De fleste edderkopper bruker nettet som en passiv felle, men en gruppe tropiske edderkopper i familien Deinopidae bruker nettet på en mer aktiv måte. De kaster nettet over byttet på samme måte som vi bruker en fiskehov til å fange fisk med. Edderkoppen holder det veldig klissete nettet mellom de to første beinparene mens den henger ned fra en gren eller lignende. Når en godbit kommer nær nok, kaster den nettet over offeret. De nettkastende edderkoppene må ofte gjøre flere forsøk før de lykkes med å fange et bytte. Ubrukte nett som ikke er blitt skadet legges forsiktig til side, og brukes på nytt av edderkoppen natten etter.
Hjulspinner (Nephila Senegalensis) Foto: NRK
Bolaedderkoppene tilhører familien hjulspinnere, og finnes i Amerika, Afrika og Australia. De gjør ikke som sine artsfrender blant hjulspinnerne, men bruker nettet på en helt spesiell måte. Når kvelden kommer henger edderkoppen seg ned fra en kvist utstyrt med en 5 cm lang tråd som har en klissete silkeklump festet på enden. Så snart en møll eller et annet flygende insekt kommer innenfor rekkevidde begynner Bola edderkoppen å svinge silkeklumpen rundt og rundt med stor fart. Har edderkoppen beregnet riktig, treffer slikeklumpen møllen som bli sittende fast som en flue på et fluepapir.
Tarantella med bytte. Foto: NRK
Fall-felle edderkoppene er i slekt med tarantellene, men er ikke så hårete. Disse edderkoppene graver en loddrett hule i bakken som fores med silke på innsiden. Hulen sikres med et godt kamuflert lokk som det er vanskelig å få øye på fra oversiden. Fall-felle edderkoppene overrumpler byttedyr som beveger seg i nærheten av hulen ved plutselig å åpne lokket, sprette ut av hulen og dra det overrumplete byttet ned i hulen. Fall-felle edderkoppene lever i disse hulene.