Den Norske Opera & Ballett må kutte i staben

Den Norske Opera & Ballett må spare inn 20 millioner kroner og kutte 25 årsverk, det skriver Dagbladet (kun på papir).

Det er en kombinasjon av internasjonal finanskrise, høy lønnsutvikling og økte pensjonsutgifter som er årsaken, opplyser Tom Remlov til NRK.

– Det er svært dramatisk for oss. Det er også dramatisk for svært mange andre, både i og utenfor kulturlivet. Fordi vi er så store, så påvirker det oss tungt. Det er vi nødt til å gjøre noe med, sier direktør ved Den Norske Opera og Ballett, Tom Remlov.

Høye lønns- og pensjonsutgifter

Det offentlige tilskuddet til Operaen for 2013 er på 558 millioner kroner, altså over en halv milliard. Det var en økning på 48,5 millioner kroner fra året før.

– Vi får god hjelp av departementet, men vi får ikke hjelp til alt og da må vi ordne opp i økonomien vår, slik at vi får betalt for den pensjonsordningen som våre ansatte har krav på, sier Remlov.

Lønnskostnadene utgjør 431 millioner kroner av budsjettet, og ytterligere kommer et tillegg på 17 millioner kroner brukt til overtid og ekstralønn. Ifølge Remlov er det vanskelig å unngå overtidsutgifter i Operaen.

– Vi produserer på stedet, det oppstår sykdom, men forestillinger må likevel avvikles. Ting må løses underveis, så overtidsutgifter unngår vi ikke. Men at vi kan kutte ned på overtiden, og frigjøre midler på denne måten, det er det ingen tvil om, forteller direktøren.

I 2012 var utgiftene knyttet til overtidsarbeid på 10, 6 millioner kroner.

• Les også: Pensjonskrise i kulturlivet

Problemer over lengre tid

Den vanskelige økonomiske situasjonen hos Den Norske Opera & Ballett er ikke ny.

Både i 2010 og 2011 har Operaen hatt behov for midlertidig kreditt for å dekke løpende kostnader.

Kulturforsker og seniorrådgiver ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Georg Arnestad, tror Operaen har undervurdert kostnadene knyttet til de ansattes pensjoner.

– Jeg har lagt merke til at Operaen har et etterslep når det gjelder pensjonsutgifter. Sannsynligvis har pensjonsutgiftene vært undervurdert over lengre tid. Det kan være en tendens at man har skjøvet problemene litt foran seg. Men det er også mulig at Operaen og Kulturdepartementet ser ulikt på dette, sier Arnestad.

Han peker på at høye utgiftene er et problem for flere offentlige kulturinstitusjoner.

– De har gått i litt av den samme fellen som de regionale kulturhusene har gjort. Det er mye jubel og festivitas den første tiden, men driftsutgiftene blir ofte høyere enn man har regnet med. Nå som de går til oppsigelser er problemet blitt synliggjort, sier Arnestad.

• Les også: Vil ha flere norske dansere inn i Nasjonalballetten

Publikum blir ikke rammet

Samtidig som 25 av Operaens totale 633 årsverk skal bort, vil produksjonen øke. Remlov frykter ikke at publikum vil merke noe til nedskjæringene.

– Publikum vil ikke merke noen ting. Får vi til det vi nå holder på med, vil publikum merke at vi kommer til produsere ytterligere. De vil få et økt tilbud fra vår side, det er vår plan og vår forutsetning, sier Tom Remlov.

Den samlede tiltakspakken vil bli avgjort 20. desember.