Hopp til innhold

Vil verden gå under 21. desember neste år?

Mayaindianernes spådom, som sier at verden skal gå under 21. desember 2012, har for lengst rukket å bli hausset opp og dysset ned. Her har du sannheten om spådommen.

Mayastatue

Dette bildet viser en Mayastatue ved Playa Del Carmen i Mexico. Her vil folk samles før de krysser Yucatán-kanalen og kommer til øya Cozumel. Dette er en pilegrimsreise til ære for gudinnen Ixchel.

Foto: Israel Leal / Ap

Mexico Apocalypse

En Mayaprest, før en religiøs seremoni.

Foto: Israel Leal / Ap
Frå filmen 2012

Filmen «2012» fra 2010 boltrer seg i mayaspådommen. Ekspertene river seg i håret, ettersom spådommen er sterkt overvurdert.

Foto: Filmweb

Det er få av oss som har støvsugd bomberommet og kjøpt hermetikk i anledning 21. desember 2012, men flere har fått med seg mayaspådommen, som på folkemunne skal bety verdens undergang.

Mayafolket

Maya er navnet på en sivilisasjon i det sørlige Mexico, Guatemala, Belize og deler av Honduras som eksisterte fra rundt 1500 år f. Kr.

Samfunnene var organisert rundt tempelbyer med pyramider som fungerte som både templer og observatorier. Mayaene bedrev astronomi og matematikk og hadde et omfattende kalendersystem.

Sykliske kalendrene

Kalenderne var ordnet i sykluser på forskjellige nivåer.

En periode på 52 år, kalt Tzolkin, var en større syklus, noe som kanskje har sammenheng med at dette var en forventet levealder. En periode på 18 år, kalt Haab, var en annen og kortere syklus.

Men mayaene opererte også med langtidssykluser. 2012-fenomenet, som det blir ofte blir kalt, bunner i at en 5125 år lang tidsregning tar slutt på det som for oss blir 21. desember 2012.

Det er kanskje ikke noen tilfeldighet at denne kalenderen er blitt mest populær, i og med at datoen nærmer seg med stormskritt.

Fabrikasjon

Terje Nordby har i mange år hatt programmet Mytekalenderen på NRK P2. Han regner ikke seg selv som noen ekspert på området, men kan med sikkerhet si at spådommen er dratt langt ut av proporsjoner.

– Jeg kan ikke se annet enn at dommedagsprofetiene rundt Mayakalenderen er ren fabrikasjon basert på at vi i vår tid ikke har noe å tro på, men så gjerne vil ha det, sier Nordby til NRK.no.

– Kiler skrekkgenet

Myteeksperten er ikke i tvil hvorfor Hollywood har trykket Mayaene til sitt bryst.

– Dette slår an fordi undergangstemaet er et fellesmenneskelig anliggende. Det slår an i fiksjon i filmer og litteratur, det kiler oss i skrekkgenet.

Ikke enestående

Mexico Apocalypse

Her beskuer man en Mayaprest som tar del i en gammel religiøs seremoni ved ruinene av Palenque i Mexico. En legende sier at om en prest er i besittelse av 13 spesielle hodeskaller, har han muligheten til å redde verden.

Foto: Alexandre Meneghini / Ap

Det kan også være verdt å merke seg at mayakulturen står langt fra alene.

Selve emnet faller innenfor eskatologien, som er en definisjon på læren om de siste tider, verdens undergang og eventuell fornyelse. Der får mayareligionen selskap av flere andre.

Kristen variant

Kristendommen, islam, hinduismen, buddhismen, parsismen, jødedommen og til og med norrøn mytologi har alle sin egen paragraf innenfor eskatologien.

Den kristne varianten bunner i forholdet mellom Jesu død og hans tilbakekomst. Altså ikke da han stod opp første gang, men hans andre tur til jorda.

Armageddon

I Bibelens definitivt skumleste bok, Åpenbaringsboken, står det skrevet om Armageddon, stedet der kampene i endetidene skulle utspille seg.

Det er vanskelig å konkludere med noe som helst i forhold til dommedagsprofetiene. Mayaspådommen er som veldig mange andre religiøse teorier full av hull og logiske brister.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober