Mye av forklaringen ligger i palassene i Istanbul, som en gang var hjertet i det osmanske riket. På sitt største omfattet det osmanske riket Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, Kaukasus og store deler av Sørøst-Europa. Tilgangen til råvarer var enorm; alle typer kjøtt, fisk, fjærkre, frukter og krydder ble brukt.
Imamen besvimte
Mange av dagens tyrkiske retter er oppkalt etter kjente personer eller historiske hendelser. Imam bayldi betyr direkte oversatt "imamen besvimte". Denne aubergineretten er svært populær både i Tyrkia og i mange arabiske land. I følge historien besvimte imamen fordi han spiste for mye av sin favorittlunsjrett.
En annen rett hedrer de tyrkiske kvinnenes nedre kroppsdel og kalles kvinnehoftekøfte (køfte = kjøttboller) eller hva med sigara børegi, altså frityrstekte sigarrulader?
Generelt sett er tyrkisk mat mild. Paprikapulver blir brukt i det meste og det samme gjelder tomatpuré. På grunn av sin beliggenhet byr Tyrkia på et stort og variert utvalg av råvarer.
Glade i kjøtt
Tyrkerne er veldig glade i kjøtt, som gjerne tilberedes på trekullglør. Bakgrunnen er at de fleste måltider i store deler av landet foregår under åpen himmel. I gamle dager var det vanlig at krigerne spiddet kjøttstykkene på sverdet og stekte dem over åpen ild.
Shish kebab består av store stykker av grillet okse, lam eller kylling tredd på grillspyd sammen med grønnsaker. De mest populære kebabrettene heter adana-, iskender- og dønerkebab.
Til tross for at tyrkerne er muslimer, elsker de sin raki; brennevin laget av druer eller plommer og krydret med anis og mastiks (en slags harpiks fra pistasie-trær). Raki er meget sterk og serveres iskald.
Et tyrkisk ordspråk sier: Ta med deg magen til Tyrkia - den vil takke deg.
