Hopp til innhold

Derfor har Hove fått narkostempel

Festivalen mener det er det lokale politiets sterke fokus på narkotika som gjør at det blir gjort flest beslag i festival-Norge på nettopp Hove.

Hove 2014 illustrasjon

Hovefestivalen har det høyeste narkotikabeslaget blant de norske festivalene. I fjor ble 49 personer tatt med narkotika på Hove, og så langt i år har 30 personer blitt tatt.

Foto: Kim Erlandsen / NRK

Helt siden starten har Hovefestivalen i 2007 har norske medier skrevet spaltemeter etter spaltemeter om fyll, bråk, sex og narkotika på festivalen.

Pressesjef Gaute Drevdal har utallige ganger forsvart festivalen, både i artiklene og lokale leserinnlegg.

– Er dere lei av narkostempelet?

– Ja, eller vi er kanskje litt lei av medier som bevisst feilrepresenterer Hove i jakten på klikk, sier Drevdal til NRK.no.

I fjor ble 49 personer tatt med besittelse av narkotiske stoffer på festivalen. Onsdag morgen var 30 personer blitt tatt.

NRK.no har ringt til flere norske relativt sammenlignbare festivaler og fått oversikt over hvor mye narkotika som blir tatt. Hove er ikke overraskende på toppen av lista.

– Politiet fokuserer spesielt på narkotika

Drevdal mener det finnes en enkel forklaring. Han mener politiet har et mye sterkere fokus på narkotika på Hove enn på andre festivaler.

Gaute Drevdal

Gaute Drevdal mener det høye narkotikabeslaget på Hove skyldes sterkere innsats fra politiet i Arendal.

Foto: Daniel Eriksen / NRK

– Hove ligger et godt stykke over de andre i hvor mye narkotika som blir tatt på festivalen. Hvorfor det?

– Det er fordi politiet har spesielt fokus på det her, noe som er bra. Det uheldige er at statistikken gir et feil bilde av hva som egentlig skjer. Siden politiet ikke har samme fokuset i utelivet for øvrig, eller på andre festivaler, sier Drevdal.

– Så du mener grunnen til at Hove er den festivalen der det blir tatt mest narko på er at politiet er mer aktive her?

– Definitivt. Om man hadde hatt samme fokus på noen av de større internasjonale festivalene, ville resultatet vært endeløst mye større, sier pressesjefen.

Mener pressen vil pirre "de voksne"

Asbjørn Røed, leder for narkotikaavsnittet ved politiet i Arendal, forteller at Hovefestivalen er den hendelsen i løpet av året som bruker soleklart mest politifolk.

– Vi har langt større innsats her enn på noen annen hendelse, sier Røed.
Men han mener ikke det er politiets innsats som gjør at Hove får narkostempel i norsk presse.

– Jeg kjenner ikke til hvordan de gjør det på internasjonale festivaler, men det er ikke vår feil at det blir så mye fokus på narkotika. Det er pressen som vinkler sakene sine på den måten, sier Røed.

På det punktet får han massiv støtte fra Drevdal, som har irritert seg kraftig over narkofokuset i flere år.

– Det tabloide fokuset som har vært på sex og rus, spesielt i lokalavisene her, har ikke bare vært ødeleggende for festivalen. Den har også vært spekulativ, i den forstand at den har hatt som hovedmål å pirre nysgjerrigheten til voksne som ikke er her, sier Drevdal.

Starten på en narkotikakarriere

Drevdal forteller at politiet i utlandet tar ting mer med ro på festival, og kanskje senker skuldrene litt. Det har politiet i Arendal ingen planer om.

I år er det 15 politifolk og 4 politihunder på Hovefestivalen.

– Vi skal forhindre at Hove blir ungdommenes debut, og starten på en narkokarriere. Politiets viktigste jobb er å forebygge, så vi satser veldig her, sier Røed.

Bilder fra Hove-festivalens åpning på mandag :

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober