Hopp til innhold

Derfor gikk Jyllands-Posten i svart

– Ville vært helt uansvarlig igjen å trykke karikaturtegninger, sier sjefredaktøren.

Faksimile av Jyllands-Postens forside

DAGENS FORSIDE: Jyllands-Posten gikk, i likhet med mange andre aviser, i svart på sin forside i dag. «Terrorangrepet minner oss på at den frie verden har et felles ansvar for å beskytte den demokratiske samfunnsorden mot religiøst vanvidd», skriver sjefredaktøren i lederen som er sitert.

Flere aviser, deriblant norske Dagbladet, bringer i dag faksimiler av det franske satiremagasinet Charlie Hebdos karikaturtegninger av profeten Muhammed.

Men danske Jyllands-Posten, som i 2005 trykket tolv tegninger, gjør det ikke.

– Sannheten er at det ville være helt uansvarlig av oss å trykke gamle eller nye tegninger av profeten på nåværende tidspunkt, sier redaktør Jørn Mikkelsen til egen avis.

Vil ikke ta et skritt tilbake

Publiseringen av tegningene i 2005 førte til store konflikter mellom vestlige land og den muslimske verden.

Flere personer ble senere arrestert for å ha planlagt terror mot Jyllands-Posten og tegneren Kurt Westergaard, og én er dømt for drapsforsøk på Westergaard.

– Vi har i noen år nå forsøkt å flytte debatten videre fra de gamle tegningene fra ti år tilbake. Hvis vi igjen hadde trykket tegninger, ville det skygget over alt vi har gjort, sier redaktøren.

Han legger til at hensynet til medarbeidernes sikkerhet også spilte inn på beslutningen.

Saken fortsetter under bildet.

Kurt Westergaard

TRUET PÅ LIVET: Jyllands-Postens karikaturtegner Kurt Westergaard.

Foto: HENNING BAGGER / Afp

Berlingske trykker tegningene

Redaktøren utelukker riktignok ikke at Jyllands-Posten vil trykke tegninger av profeten Muhammed ved en senere anledning.

– Jeg fastholder retten som redaktør til å kunne trykke alle slags tegninger på et tidspunkt. Det blir bare ikke akkurat nå, sier Mikkelsen.

Den danske avisen Berlingske er blant avisene som i dag trykker faksimiler av Charlie Hebdos islamkritiske karikaturer.

– Berlingske vil ikke bli underlagt trusler mot ytringsfriheten. Derfor trykker vi i dag et knippe forsider fra Charlie Hebdo, slik at alle kan se hva dette handler om, skriver avisen i lederen.

Se Berlingskes forside i dette billedgalleriet:

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober