Derfor vil ikke USA forby «Miss nyfødt»

I forrige uke skapte franske senatorer overskrifter over hele verden da de i en uventet avstemming ble enige om å foreslå en lov som vil forby missekåringer for barn under 16 år.

Les også: Frankrike vil forby missekåringer for barn

I lovforslaget, som også må stemmes over i Det franske parlamentets underhus i november før det eventuelt blir vedtatt, står det at foreldre eller arrangører som bryter dette forbudet bør straffes med inntil 2 års fengsel og opptil 235.000 kroner i bot.

– Problemet med den enorme seksualiseringen av barn er større i USA enn i Frankrike, men terskelen synker stadig også her. Så poenget er å si et tydelig «nei» før det er for sent, forklarer den tidligere franske idrettsministeren Chantal Jouanno til AP.

Amerikansk debatt

Og det er nettopp i USA debatten rundt missekåringer for barn nå har blusset opp igjen som en følge av det franske lovforslaget. Flere bloggere og kommentatorer spør seg nå om det er på tide å gå til det samme skrittet i landet som hvert år deler ut mange hundre forskjellige missetitler blant over 250.000 skjønnhetskonkurrerende barn, ifølge nettsiden Pageant Center.

– Jeg er ikke motstander av at barn danser og synger på scenen, men her vil man altså at barna skal synge og opptre på måter som ikke passer barnets alder. I dagens samfunn sprenger vi grensene til et hårreisende nivå, sier Karen Kataline, som til daglig jobber med psykisk helsevern.

Les også: - Foreldre må tenke på sine barns privatliv

Hun deltok selv i missekåringer som barn på 1960-tallet, og mener det ikke er kåringene i seg selv som er problemet, men foreldrene.

Sosiolog Hilary Levey Friedman tror imidlertid ikke et lignende forbud vil få gjennomslag i USA.

– Både historisk og juridisk sett har vi et lovsystem som overlater til foreldrene å ta riktige beslutninger for sine barn, påpeker hun overfor USA Today.

Milliardindustri

Kildematerialet varierer kraftig, men misse-industrien skal visstnok dra inn mellom 30–120 milliarder kroner årlig på å kåre Amerikas vakreste «Miss nyfødt», «Miss baby» og «Miss småpike», for å nevne et fåtall reelle titler. I gjennomsnitt bruker deltagerne mellom 15.000 til 20.000 kroner per konkurranse, ifølge USA Today. Da er reiseutgifter, påmeldingsavgift, klær, bilder og eventuelle utgifter til personlig trener medregnet.

Kåringene er også laget slik at de kan favne om flest mulig, foreldre kan melde på barna sine i alt fra sminkefrie konkurranser der «naturlig skjønnhet» er alt som teller, til ytterpunktet på den andre siden: «Glitz». Sistnevnte missekåring betegnes med ordene «alt er lov».

Her kan du se flere eksempler på «Glitz»-bilder av unge jenter (retusjeringen er en viktig del av «pakken»)

Her blir småjentene sminket og frisert til det ugjenkjennelige, og det forventes at de sprayes brune, samt bruker løsnegler og falske tenner (for å skjule ujevne melketenner og få et «perfekt» smil, journ.anm.). For å få en missetittel konkurrerer de i kategorier som «badetøy», «aftenkjole» og «talent», mens premiene kan være pengesummer på opptil flere tusen dollar.

I dette klippet kan du se et utvalg omdiskuterte kostymer fra TV-serien «Lille Miss Amerika», blant annet Mia (2) kledd ut som Madonna: (Artikkelen fortsetter under videoen)

Ferie hver uke

– Jeg synes ikke missekåringer er noe verre enn annen sport barn driver med. For dette er en sport: Du må bli bedre og bedre for å klare å vinne gjevere titler, sier missemamma Katie Parks til Good Morning America.

Hun meldte datteren Piper (6) på sin første missekonkurranse da hun var 10 måneder gammel, nå konkurrerer Piper om de gjeveste missetitlene flere ganger hver måned.

– Vi får gjort masse sammen som familie. Der de fleste barn er heldige hvis de får dra på ferie én gang i året, er vi på ferie én gang i uken, mener Parks.

Hun synes lovforslaget fra det franske Senatet høres ut som en altfor stor innblanding fra myndighetenes side.

Les også: Voldsomme protester mot «Miss World»

Bra eller dårlig selvtillit?

Forkjemperne for slike missekåringer argumenterer som regel for at jentene og guttene som deltar får bedre selvtillit og erfaring med å opptre foran en større gruppe mennesker. Mødre forteller om unge døtre som ikke turte å bestille mat til seg selv på restaurant eller snakke til fremmede mennesker, men at missekåringene både har gjort dem utadvendte og gitt dem nye venner.

– Jeg kjenner ikke til forskning som viser at skjønnhetskonkurranser styrker barns selvtillit. De har ikke den samme bevisstheten til det å kåre en skjønnhet som voksne har. De eneste vinnerne i slike missekonkurranser er foreldre som lykkes, arrangører og næringslivet, mener Willy-Tore Mørch, som er professor i barn og unges psykiske helse.

– Det som faktisk styrker barns selvtillit er å oppleve at de lykkes i hverdagen, følelsen de får når de oppnår noe på skolen eller fotballbanen, forklarer han til NRK.no.

I dette klippet viser de konkurrende barna seg frem i badetøy: (Artikkelen fortsetter under videoen)

Skadelig seksualisering

Andre amerikanske forskere mener også at selvtilliten barna eventuelt får fra missekåringer ikke nødvendigvis er like «sunn» som den et barn får ved å være aktiv innenfor en idrett og oppnå resultater på denne måten. Martina Cartwright ved Universitetet i Arizona har forsket på slike missekåringer, og påpeker overfor USA Today at den seksualiseringen som ofte er av barna i slike konkurranser ikke er heldig for de unge jentenes videre utvikling.

– Jenter som tidlig blir seksualisert vil oftere basere sin egen selvfølelse ut ifra hvordan de ser ut, forklarer Cartwright.

Professor Willy-Tore Mørch påpeker også at barn som opplever å tape i en skjønnhetskonkurranse vil ta skuffelsen minst like hardt som en voksen.

– Forskjellen fra å tape i fotball, er at det ofte skyldes egne prestasjoner. Da kan du trene mer og kanskje vinne neste gang. Hvis du taper i en skjønnhetskonkurranse rammer det personligheten din. Du kan ikke endre utseende, sier Mørch.

Det er imidlertid ikke en bekymring som deles av mange missemødre. Veldig mange av dem som melder barna sine på skjønnhetskonkurranser har selv deltatt på kåringer i sin egen barndom. Men du treffer også mødre som India McDougald, som kom inn i misseuniverset da datteren Aja (5) deltok i sin første konkurranse for tre år siden.

– Jeg liker ikke disse missekåringene, men hun koser seg. Jeg ville aldri tvunget henne til å delta, sier McDougald, som sammen sin datter har vært å se i TV-serien.

Missemillionærer

Serien sendes også på TLC Norge under navnet «Lille Miss Amerika», og programmet får mye av skylden for at deltagelsen i spesielt «Glitz»-kåringer har skutt i været siden premieren i 2009.

I tillegg til populariteten og de til tider enorme pengepremiene slike kåringer fører med seg, lokker «Toddlers and Tiaras» med enda en gulrot: Berømmelse. Flere av småjentene fra TV-serien har tjent store penger etter at TV-teamet «oppdaget» dem på missekåringene. Alana Thompson (8) har fått sin egen realityserie kalt «Here comes Honey Boo Boo», der sesongfinalen tidligere i september samlet hele 3,2 millioner seere.

Isabella Barrett (7) skal ha tjent millioner av dollar på deltagelsen i missekåringer og «Toddlers and Tiaras», samt gjennom sitt eget selskap der hun selger smykker, sminke og klær. Eden Wood (8) «pensjonerte» seg som missedronning da hun var seks år gammel, og livnærer seg i dag som skuespiller, modell og klesdesigner – i tillegg til å arrangere egne missekåringer.

Den norske professoren Willy-Tore Mørch mener likevel ikke at det er gyldig grunn å melde barna sine på skjønnhetskonkurranser fordi de ønsker det selv.

– Det er en del avgjørelser barn ikke skal ta. Unger har lyst til å være med på mye de ikke bør være med på, da må foreldrene være voksne nok til å ta den avgjørelsen. Barna ser ikke selv konsekvensene av slike missekåringer, mener Mørch.