Utdrag fra foredraget:
Nordlyset er sluttproduktet av en prosess som startet midt inne i sola, - og nordlysets form, plassering på himmelen, farge, og intensitet gir veldig mye informasjon om hvilke prosesser partiklene som lager nordlyset har vært igjennom, før de kom
ned i vår atmosfære. Du skal nå få et innblikk i hva moderne nordlysforskning består av, og hva er vel mer naturlig enn å starte ved kilden?
Sola – mer enn lys?
Sola blir oftest forbundet med det livgivende synlige lyset, noe som er direkte relatert til menneskets sensorer - øynene. Øyet er bare følsom for en liten del av det elektromagnetiske spektret. Den delen vi kaller det synlige området. Lyset har mange spennende egenskaper, og fysikere sier gjerne at lyset noen ganger oppfører seg som en bølge, med et elektrisk og magnetisk felt – altså en elektromagnetisk bølge som brer seg ut i rommet.
Andre ganger tilsier målingene at lyset er en partikkel, som kalles et foton. Lyspartikkelen har ingen masse,
men har energi som er en funksjon av bølgelengden. Jo mindre bølgelengde, jo mer energi. Avhengig av ”øyet som ser” vil mennesket oppfatte stråling i fargespektret fra fiolett til dyp rød, men øyet er mest sensitivt i det grønne området og mindre sensitivt til blått og rødt.
Sola sender ut elektromagnetisk stråling over hele det elektromagnetiske spektret, og for å studere sola brukes instrumenter som kan oppfange de forskjellige typer stråling, som for eksempel røntgen, ultra fiolett, synlig, infra rød, samt mikro og radiobølgestråling. Ikke all denne
strålingen når jordoverflaten. Mye blir absorbert av atmosfæren, men ved å bruke satellitter utenfor jordas atmosfære, kan man ta bilder av sola ved alle disse bølgelengdene.
Et enormt kjernekraftverk
Sola er et enormt kjernekraftverk som brenner hydrogen og danner helium-kjerner. Dette skjer innerst inne i sola, der trykket og temperaturen er enorm. Fire hydrogenkjerner behøves for å
lage en heliumkjerne. Men en heliumkjerne er litt lettere enn fire hydrogenkjerner, slik at det blir masse til overs i prosessen. Det er denne massen som omdannes til energi i sola.
Hvert sekund brennes 700 tonn med hydrogenkjerner, slik at sola blir lettere og lettere ettersom tiden går. Sola er nå omtrent midtveis i sin livssyklus, og om ca. 4.5 til 5 milliarder år har sola brukt opp all hydrogen og vil forandre karakter. Den vil begynne å brenne helium og utvide seg til å bli en rød kjempe så stor at jorda vil bli oppslukt, men det er altså veldig lenge til
dette vil skje!
Sola blir hvit dverg
Etter en lang tid som rød kjempe vil sola plutselig kollapse og bli til det som
kalles en hvit dverg – kanskje ikke større enn jorda.
Energien som lages inne i sola kommer opp til den synlige overflata av sola (som kalles fotosfæren) gjennom en prosess som kalles konveksjon. Varm væske vil stige opp på grunn av lavere tetthet, og kald væske vil synke ned på grunn av høyere tetthet.
På høyoppløselige bilder av solas overflate kan vi se bobler av varm gass som kommer opp til overflaten. Dette
er konveksjonsceller, og energien generert i solas kjerne har brukt millioner av år på å nå overflata. Sola er komplisert - og består av flere forskjellige lag med varierende temperatur og tetthet.
Solas magnetfelt
Det er også sterke magnetfelt knyttet til sola, spesielt i områder nær solflekker – dette er mindre områder på solas overflate som ser mørkere ut enn omkringliggende områder sett med synlig lys. Antallet observerte solflekker forteller oss om hvor aktiv sola er.
Solflekk aktiviteten varierer med en 11 års syklus, og i 2006/2007 vil vi nå solflekk minimum, noe som indikerer en lite aktiv sol. Dette innebærer færre solstormer, og dermed mindre sjanse for skader på satelitter og mindre nordlysaktivitet.
Hør hele foredraget torsdag 26. januar klokken 13.03 og 21.30 eller lørdag 28. januar kl. 07.03, i NRK P2!
Dag Arne Lorentzen
er 1.amanuensis ved Universitetssenteret på Svalbard, der han forsker på nordlyset.