Kittang er professor i allmen litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Sist uke fylte han 60 år, og ble hyllet av kolleger med artikkelsamlingen "Sju artiklar om litteraturvitskap i går, i dag og (kanskje) i morgon". Artiklene i denne boka er alle signert av jubilanten, valgt ut og satt sammen av gratulantene.
Med utgangspunkt i denne boka snakker Kittang om kunsten å lese. Og lesing er ikke bare å se ned i de kalde avgrunnene, bøkene kan også by på underholdning, forsoning og trøst. Men at bøker også kan være en flukt fra det virkelige livet, er ikke Kittang utan videre med på, og siterer Olaf Bull etter minnet: "dikteren flykter ikke fra virkeligheten; han utvider virkeligheten med sin flukt".
Det vakre og det sublime
- I boken din siterer du Sokrates via Nietsczhe, om at alt må gjøres forståelig for å bli vakkert. Er du uenig i at ting må bli forståelig for å være vakre?
- Hva vil det si at noe er vakkert? Platon og læremesteren hans Sokrates mente jo at det vakre lå i de fullkomne proporsjonene. En menneskekropp er vakker når den er fullkomment proporsjonert. Dette er et begrep om det vakre som fortsatt har mye for seg, men det som bare er velproporsjonert har lett for å bli vakkert på en litt overfladisk måte. Det som griper oss ved det vakre er først og fremst det som sprenger proporsjonene litt. På 1700- og tidlig på 1800-tallet hadde man en diskusjon innenfor kunstfilosofien om forholdet mellom det vakre og det sublime. Det sublime var nettopp det som sprengte våre kategorier for hva som er sammenhengende, forståelig og velproporsjonert.
På samme måte som litteraturen har ulike dimensjoner og krefter i seg, tror jeg også at det vakre ved kunsten må oppfattes på to litt motstridende plan. Konflikten mellom det velproporsjonerte og det som hele tiden stritter imot og bryter proporsjonene, det er den som skaper den spenningen i et kunstverk som gjør at vi gisper litt når vi møter det.
Hvorfor lese litteratur
- Du har brukt mesteparten av livet ditt på å lese litteratur, hva er det godt for å lese så mye bøker?
- Det var et stort spørsmål. Å lese bøker kan tjene mange formål. Jeg har aldri sett bort fra at det er et viktig formål å la seg underholde av bøker. Menneskets underholdningsbehov er stort og helt nødvendig å få dekket, og bøkene har i en lang periode av vår sivilisasjon vært en måte å få dekket dette behovet på. Mange mener at vi nå står ved slutten av denne perioden, og at bildet og ulike billedmedier nå har tatt fullstendig over for bøkene.
- Så du ble litteraturviter for å bli underholdt resten av livet?
- Nei, det å lese bøker spiller også andre roller i ens liv.For meg har det vært veldig viktig å finne ut hva litteratur betyr for mennesket når det gjelder å åpne for forskjellige typer innsikt og erkjennelse. Når jeg satte i gang med mine litteraturstudier må jeg jo tilstå at jeg var mest tiltrukket av den kryptiske og vanskelige litteraturen.
- Som en intellektuell utfordring?
- Delvis, men først og fremst fordi det som alltid har fascinert meg ved litteraturen er gåtene og spørsmålene den stiller, mer enn de svarene litteraturen kan gi.
Boktilsynet 28. mars 2001
Bearbeidet for nett av Ales Ree