Hopp til innhold

Dealing with Helen

Gjennom lek og humor trer et alvorlig budskap fram: Noen har personlig interesse av å fortsette en krig selv om årsaken til krigen er fjernet. Krigen har mistet sin egentlige begrunnelse.

Dealing with Helen av Finn Iunker

Kong Menelaos, Kong Agamemnon, Patroklus, Neoptolemos, Dronning Helena, Ajax, Akilles og Helena-kopi

Foto: Signe Becker

Den internasjonalt kjente norske dramatikeren Finn Iunker fortsetter å bruke gamle greske myter og dramaer som utgangspunkt for sin utforskning av verden idag. Her har han tatt myten om den vakre dronning Helena av Sparta. Gift med kong Menelaos. Hun forsvant - og konsekvensen ble det som kalles Trojanerkrigen.

Kong Menelaos oppmuntrer sine soldater

Kong Menelaos oppmuntrer soldatene.

Foto: Signe Becker

Lekende teater

"Dealing with Helen" i regi av Fredrik Hannestad er lekende teater, utforskende teater, og fortellende teater. Først og fremst ikke realistisk teater. Skuespillerne snakker mer til publikum enn de snakker til hverandre. Når du ser de enkle og litt barnslige virkemidlene de bruker, kan det ligne slik teater du spilte for dine foreldre da du var barn og naturligvis ikke hadde råd til kostymer eller kulisser. Her fungerer det helt fint at Kong Menelaos har en tøykrone og ellers ganske vanlige klær, og viser plakater til sine slitne krigere der det står "Come on", eller "Vi vinner". Kong Agamemnon har et stort, kunstig løsskjegg og cowboyhatt av strå, bar overkropp og grå bukser. Og sliter med å innrømme at han drepte sin datter Ifigeneia for å skaffe vind til krigsbåtene.

Humoristisk form

Forestillingen kaller på humoren fra starten, og det gjør en slik teaterfor lett tilgjengelig. Selv om ”Dealing with Helen” har en humoristisk form, klarer forestillingen gjennom tekst og handling å vise oss budskapet sitt på en overbevisende måte. Nemlig at ære og personlige hensyn kan fortsette en krig, når den utløsende årsaken ikke lenger finnes. For her ser vi at Helena kommer hjem, men krigen fortsetter med lånte motiver.

Verk produksjoner

Dette er gruppeteater der ingen rolleliste forteller hvilken skuespiller som spiller hvilken rolle. Her er det alle for en og en for alle. Black Box er friteatergruppenes scene. Og som mange andre grupper her, er grunnlaget for Verk produksjoners eksistens og virke, at de eksperimenterer med teaterformen.

Det betyr at de kan tillate seg å ikke være gjennomført perfekte. Det er heller ikke denne forestillingen. Men det ser man gjennom fingrene med. Verk produksjoner er flerkulturell, og replikkføringen er ikke alltid perfekt. Her hører vi svensk og spansk og finsk aksent. De bruker nesten like mye musikk gjennom forestillingen som i en film. Alt fra gresk-tyrkisk inspirert lettmusikk til "Air" av Bach og til Cat Stevens som synger "Morning has broken".

Myten om Helena-rovet

Det finnes mange varianter av myten om Helena og prins Paris. I noen av dem blir hun røvet mot sin vilje, i andre elsker hun Paris og drar sammen med ham til hans Troja. Finn Iunker, som skrev Dealing with Helen, først på engelsk i 2003, har bygget videre på tragedien til Euripides. Den sier at Helena er blitt sendt til Egypt av gudene. Det gjør hun altså her, og lever godt med en slave som er blitt fri og velstående, helt til Spartanerne kommer til Egypt og finner henne. Paris er altså uskyldig.

Handlingen foregår først i en gresk militærleir åtte år uti krigen. Så er vi i Egypt, der de finner Helena som frivillig vil bli med hjem, og så tilbake i grekenland. Der argumenterer den voldsglade krigeren Ajax for å drepe Helena og fortsette krigen, for å skjule at de har tatt feil av Paris og trojanerne og startet krigen på feil grunnlag.

Lykkes på sine premisser

På sine premisser er dette en god forestilling. Den har et budskap som kommer tydelig frem til publikum gjennom leken og humoren. Og da har den lykkes. Jeg hadde en morsom og underholdende opplevelse gjennom alle påfunn og den smittende entusiasmen til skuespillerne, men satt til slutt med assosiasjoner til Irak-krigen.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober