Hopp til innhold

De kom for å jobbe

Det kom nesten 5000 pakistanere til Norge i løpet av 1970-tallet. Men hvordan gikk det egentlig med dem?

Pakistanere 1971

Arkivbilde fra programmet 'Mennesket søker ny fremtid' i 1971.

Foto: NRK

På 70-tallet laget NRK programmer om pakistanerne som kom til Norge. Vi har sporet opp noen av disse for å finne ut hvordan det har gått med dem.

Språklæring og arbeid

I 1971 sendte NRK «Mennesket søker ny fremtid», et program om våre nye landsmenn; pakistanerne som kom for å jobbe, pakistanerne som bodde sammen i Kirkeveien 23 i Oslo og organiserte felles norskundervisning, og om tre pakistanere som jobbet i en bedrift som sydde klær.

En av dem var Malik Mohammad Waris, som den gang sa:

– I like my job quite well.

Han var den eneste av de tre pakistanerne som kunne engelsk, og han fungerte som en tolk for de pakistanske kollegaene. De kunne verken norsk eller engelsk.

I dag sier han at han egentlig ikke likte jobben så godt.

– Akkurat der og da var det greit, men jeg var overkvalifisert, og etter hvert tenkte jeg å gå videre, forteller Malik.

– Jeg har tatt mange kurs innenfor elektronikk, legger han til.

Og det er elektronikk han har jobbet med mesteparten av livet sitt, men noe erfaring har han tatt med videre fra den første jobben sin i Norge.

– Jeg lærte å stryke klær da, det er jo veldig bra. Også har jeg lært kona å stryke klær også, sier Malik og ler.

Se klipp med Malik fra 1971 (saken fortsetter under videoen):

Pakistanere som bor sammen i Kirkeveien 23 i Oslo organiserer felles norskundervisning, med formannen i norsk/pakistansk forening som lærer. Samme mann har også opprettet arbeidsformidling, og tar seg av kontakten med bedrifter som trenger arbeidskraft.
Ved en bedrift som syr klær i Oslo har tre pakistanere fått arbeid, og formannen der er godt fornøyd med sine folk.

Språklæring og arbeid

Solskinnshistorie

I dag jobber Malik i Data Respons, og han er fonøyd med hvordan livet hans er blitt.

– I starten var det vanskelig å finne bosted, men jeg jobbet hardt og etter hvert skaffet jeg en leilighet.

– Så dro jeg tilbake til Pakistan, for da var det sånn arrangert giftemål, sier Malik og smiler.

– Mora mi fant en fantastisk dame til meg! Hun hjalp meg gjennom livet, forteller en engasjert Malik. Han understreker at familie har vært veldig viktig for ham.

Saken fortsetter under bildet.

Malik Mohammad Waris i dag

Malik Mohammad Waris trives godt i jobben sin i dag (på skikkelig).

Foto: Stig Morten Waage / NRK

Unge innvandrere i skolen

I NRK-programmet «I klemme mellom to kulturer», som ble sendt i 1975, møtte vi Ali. Han kom til Norge som 13 åring, og befant seg plustelig i klasse med bare norske elever på en skole i Klepp kommune ved Stavanger i Rogaland.

Ali måtte lære seg et nytt språk og nye bokstaver, og skolen visste ikke helt hvordan de skulle takle denne utfordringen.

– Det er vanskelig å få en slik elev inn i skolen, ikke kan han vårt språk, ikke kan vi hans, så det er veldige kommunikasjonsproblemer, sa rektor ved skolen i 1975.

– Ikke har vi hjelpemidlene og ikke er det retningslinjer for hvordan vi skal drive denne opplæringen. Vi står faktisk helt på bånn.

Se klipp med Ali fra 1975 (saken fortsetter under videoen):

Vi besøker en skole i Klepp kommune ved Stavanger i Rogaland. Hit er Ali kommet, en 13 år gammel innvandrer fra Pakistan, som skal gå i klasse med norske elever. Han må jobbe hardt for å lære seg et nytt språk og nye bokstaver.
Lærerne forteller om sine utfordringer, og synes de har fått lite opplæring i hvordan de skal ta seg av fremmedspråklige elever. De har forsøkt å hente erfaringer fra Sverige, som har hatt innvandrerelever tidligere.
I Oslo er det flere innvandrere. De forteller at de trives i den norske skolen.

Unge innvandrere i skolen

Ali 38 år senere

– Da jeg kom var det ikke en eneste elev med pakistansk bakgrunn i hele jærdistriktet. Jeg var den første, forteller Ali Hussain. Han ble sendt til Norge av foreldrene sine, slik at han kunne få en bedre fremtid.

– Den største utfordringen for meg var nok det å komme i kontakt med andre og si det jeg hadde lyst til å si.

– Men de andre elevene var nysgjerrige på meg, og vi hadde det veldig gøy, selv om jeg ikke kunne språket, legger Ali til.

Han drømte om å bli bilmekaniker, og ble nesten det.

– Jeg ble maskinmekaniker, så på sett og vis ble jeg det jeg ville.

I dag jobber han ikke, på grunn av en belastingsskade fra de nesten 20 årene som maskinmekaniker.

– Jeg har jobba hardt, og selv om jeg ikke kan jobbe lenger, er jeg fornøyd med hvordan livet mitt er gått. Nå får jeg også mer tid med familien min, avslutter Ali og smiler.

Møt Ali og Malik, og finn ut hvordan det gikk med de andre pakistanerne som til Norge på 70-tallet i NRKs NETT-TV: De kom for å jobbe

Les også:

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober