Bryter sammen i møte med slektningenes skjebne

I NRKs svært populære slektsserie på NRK1 er det den tragiske skjebnen til mange av Mona Levins forfedre som undersøkes nærmere.

• SE: Hvem tror du at du er ? med Mona Levin

Levin, som er jøde, hadde små forventninger til at programskaperne skulle finne noen ukjente slektninger – av den enkle grunn at det var så få igjen av dem etter nazistenes herjinger under 2. verdenskrig. Levin var derfor usikker på om hun ønsket å være med i serien.

– Gruet du deg til dette?

– Noe fryktelig. Jeg vet at historien er grusom, og jeg gruet meg til å bli konfrontert med den i større detalj, sier Levin.

Levin sier likevel at det var en stor opplevelse å få undersøkt mer rundt sine forfedre, og at hun lærte masse nytt. Blant annet blir hun med til Litauen for å se hvor den jødiske slekten på farssiden utvandret fra.

• Les også: Klart for ny sesong av NRKs slektssuksess

Bryter sammen

I programmet bryter Levin fullstendig sammen når hun blir forelagt nazistenes rapport som beskriver hvordan flere hundre norske jøder ble transportert ut av Oslo i 1942. Mange av disse var Levins slektninger. Selv klarte Levin og hennes foreldre på dramatisk vis å rømme til Sverige.

– Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg skulle komme ut av programmet med verdighet, men jeg fikk en lammende følelse da jeg leste dokumentet. Det var så iskaldt! Det sto en kulde ut av dokumentet som beskrev deportasjonen. Og det gjaldt to av mine oldemødre, min mors 19 år gamle bror og mange andre.

I programmet sier hun at dette var et utbrudd hun kanskje har brygget opp til hele livet sitt, og at hun aldri har opplevd noe lignende.

– Kunnskapene om hva som skjedde har vært der hele tiden, men man kan ikke ta fram de tankene hele tiden. Jeg spurte min mor hvordan de greide å se fremover etter krigen. Hun sa at de bare måtte det, ellers så var man død selv.

• Les også: Hekta på slekta?
• Les også: Kom i gang med slektsforskning

– Aldri under radaren

Som jøde er Levin en profilert representant for en utsatt minoritet, og hun forteller at det hele tiden har ligget en visshet i ryggmargen hennes om at man som jøde aldri er under radaren.

– Men i stedet for at slike realistiske tanker skal ta knekken på en, må man heller nekte å være redd og heller bygge opp trygghet i sitt eget liv. Vær ikke redd, vær heller sint, og bidra til at det aldri skjer noe lignende igjen i fremtida, sier hun.