Hopp til innhold

Vil sikre skulpturparken for all fremtid

Christian Ringnes legger 100 millioner ekstra på bordet for å sørge for at skulpturparken skal ha livets rett i all overskuelig fremtid.

Christian Ringnes

Christian Ringnes vil bruke enda flere millioner på prosjektet i Ekebergåsen. Her er han med kunstneren Marina Abramovic, som for tiden prøver å gjenskape Munchs 'Skrik' i parken.

Foto: Berg-Rusten, Ole / NTB scanpix

Den samlede regningen på Ringnes sitt omstridte skulptur-prosjekt er i ferd med å bli skyhøy. 350 millioner kroner er summen investoren har planer om å spytte inn i Ekebergåsen, der 31 skulpturer fra blant annet Salvador Dali og Pierre-Auguste Renoir får sitt nye hjem.

Skulpturparken åpnes offisielt 26. september, og har vært gjenstand for kritikk fra mange hold siden idéen ble satt ut i praksis for to år siden. I et intervju med Dagens Næringsliv i dag påstår Ringnes at han gjør dette med filantropiske hensikter. Han forklarer at han aldri vil forsøke å tjene penger på gaven han gir til Oslo kommune og Oslos innbyggere.

– Enkelte påsto at jeg kunne tjene én milliard kroner på toalettene her, men det er jo selvsagt bare tøv. Jeg skal ikke tjene en krone på dette, slår han fast overfor Dagens Næringsliv.

Blar opp ekstra

Tvert i mot vil Ringnes nå bruke mer penger enn planlagt, og dette vil han gjøre for å sikre driften i all overskuelig fremtid. Investoren vil bruke 100 millioner ekstra for at skulpturparken skal være uavhengig og ikke prisgitt budsjettene til Oslo kommune. Det er kommunens drift av tilsvarende parker som er årsak til at Ringnes nå frigjør enda flere midler.

– Det har med rette kommet en del kritikk av kommunens skjøtsel av en del parker, særlig Bård Breiviks skulpturpark på Østkanten i Oslo. Min følelse er at hvis man skal gi bort fontener og skulpturer bør det også følge med et driftsbidrag og en plan for hvordan det skal drives, mener han.

Han trekker frem forvaltningen av arven med Stenersen-samlingen og Edvard Munch som eksempler på hvor det har gått galt.

– Jeg tror kommunen er den første til å være enig i at dette kunne vært løst bedre, men når systemene blir så store, faller ting mellom to stoler, sier Ringnes til Dagens Næringsliv.

Krav til de som gir

Førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved Markedshøyskolen i Oslo mener det offentlige Norge må bli flinkere til å ta imot gaver fra private velgjørere. Samtidig må giverne være innforstått med at det er et ansvar forbundet med en slik gave.

– Det er undervurdert hvor vanskelig det er for kommuner å ta imot gaver. Det skaper enorme utfordringer for kommunene i forhold til budsjetter, og derfor bør det også stilles krav til giverne. Ser man på arven etter Edvard Munch er dette noe som Oslo kommune ikke har skjøttet godt, så det koster å få noe, mener Holm. .

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober